Redigerer Ariadne (avsnitt)

=== Ariadne og Thesevs ===
[[Fil:Dionysos Ariadne BM 311.jpg|thumb|Ariadne (høyre) som Dionysos' ektefelle. Irret bronseapplikasjon fra [[Khalki]], [[Rhodos]], sent på 300-tallet f.Kr., i ''[[British Museum]].]]
Ettersom greske myter ble muntlig overlevert, finnes tradisjonen om Ariadne i mange variasjoner. Ifølge en athensk versjon angrep Minos Athen fordi sønnen hans, Androgeos, angivelig ble drept der. Som [[hevn]] påla han athenerne å ofre 7 unge menn og 7 jomfruer til Minotauros hvert 1., 7. eller 9. år (avhengig av kilden).<ref>[https://www.britannica.com/topic/Minotaur «Minotaur | Definition, Story, Labyrinth, & Facts»], ''Britannica''</ref> Ett år var Thesevs, sønn av kong [[Aigevs]], til stede og meldte seg frivillig i den hensikt å få slutt på skikken ved å drepe Minotauros.<ref>Carter, Tim (1999): [https://www.jstor.org/stable/3128655 «Lamenting Ariadne?»] ''Early Music''. '''27''' (3), s. 395–405. doi:[https://doi.org/10.1093%2Fearlyj%2FXXVII.3.395 10.1093/earlyj/XXVII.3.395]. ISSN [https://www.worldcat.org/issn/0306-1078 0306-1078]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/3128655 3128655].</ref> 

[[Thesevs]] krevde, som den av høyest byrd, sin rett til å ofres som den første. Kong Minos' døtre Ariadne og Faidra overtalte sin far til å gå med på dette. Ariadne var dypt forelsket i Thesevs og utstyrte ham med et [[sverd]] og et nøste (ο Μίτος της Αριάδνης, «Ariadnes tråd») slik at han fant veien ut av Minotaurens [[labyrint]] igjen.<ref name="thecollector">[https://www.thecollector.com/ariadne-and-theseus-myth/ Rewriting Ariadne: What Is Her Myth?] ''TheCollector.com''. 2. august 2021</ref> Thesevs lovet Ariadne å ta henne med seg til Athen som sin dronning om han lyktes med å ta livet av Minotauren. Han drepte uhyret, og fant veien ut i dagslys igjen ved hjelp av Ariadnes tråd, som derfor har gått inn i engelsk [[dagligtale]] som ''clue'', et [[germansk]] ord med opprinnelig betydning «nøste», men fra 1620-årene som «noe som viser riktig retning» slik Ariadnes nøste gjorde; og fra 1948 i betydningen «noe forvirrede personer mangler»,<ref>[https://www.etymonline.com/search?q=clue «clue», ''etymonline.com]</ref> jfr filmen ''[[Clueless]].

Thesevs snek seg ned til skipet der de andre som var utvalgt til å ofres, ventet sammen med Ariadne. Til tross for bronsekjempen [[Talos]]’ iherdige forsøk på å stoppe dem, klarte de å unnslippe, og la med god bør av gårde mot Athen. På veien stoppet de på øya [[Naxos]]. Thesevs gikk lei av Ariadne, og mens hun sov, seilte han sin vei uten henne. Men det finnes en rekke versjoner av dette.

I ''[[Odysseen]]'' rakk ikke Thesevs å gå lei av Ariadne, ettersom gudinnen [[Artemis]] angivelig «drepte henne på Dia».<ref>[https://www.jstor.org/stable/4348823 Robert Eisner: ''Some Anomalies in the Myth of Ariadne]</ref> I [[Ovid]]s langt senere versjon fant Thesevs labyrintens utgang ved å følge Ariadnes tråd, «''og satte seil for Dia'' (Naxos?); ''og på kysten der forlot han sin felle,''» dvs. Ariadne som var labyrintens vokter.<ref>[https://web.archive.org/web/20170910220951/http://www.matrifocus.com/BEL02/spotlight.htm Fiana Sidhe: ''Goddess in the Spotlight''] ([[Ovid]], bok 8, linje 172-76) hentet fra ''[[Wayback Machine]]</ref> [[Diodorus Siculus]] hevdet at Naxos hadde navn etter en tidligere konge av det navnet, og at hans sønnesønn regjerte da Thesevs gjestet Naxos. I en [[drøm]] der opplevde Thesevs angivelig at [[Dionysus]] gjorde krav på Ariadne. Skrekkslagen seilte han fra Naxos, mens Dionysus førte Ariadne opp i fjellet Drius. Der forsvant guden, og heller ikke Ariadne ble noen gang sett igjen.<ref name="LacusCurtius">[https://penelope.uchicago.edu/Thayer/e/roman/texts/diodorus_siculus/5d*.html Diodorus Siculus: bok 5, kap. 47-84, ''LacusCurtius]</ref>

I en annen versjon såret Persevs henne dødelig. ''[[Oxford Classical Dictionary]]'' spekulerer på om hun alt var gift med Dionysus da hun stakk av med Thesevs.<ref name="thecollector"/> Ifølge [[Plutark]] var det på [[Kypros]] hun ble etterlatt, og var død da Thesevs kom tilbake etter henne. Han satte da opp to små [[statue]]r av henne, i sølv og bronse, og betalte øyboerne for å dyrke henne. Plutark hevder at det fantes to Ariadne'r: Dionysos' lykkelige brud, udødelig på [[Olympos]]; og den andre som døde ung og forlatt, og som kypriotene ofrer til.<ref>[https://www.jstor.org/stable/4348823 Robert Eisner: ''Some Anomalies in the Myth of Ariadne]</ref>