Redigerer Arendal kystforsvarsdivisjon (avsnitt)

=== Forpostfekting ved Borøy ===
Forpostfektingen ved Borøy foregikk fra kl. 16.00 til kl. 02.20).

De to engelske briggene prøvde et angrep, men månedsløytnant (mlt) Parnemann på kanonsjaluppen «Kiøge Bukt» jagde dem ut igjen. De fire engelske skipene krysset utenfor skjærene en halv times tid, mens skipssjefene var ombord på linjeskipet «Dictator». Enda en halv time gikk før den engelske flåtestyrken seilte videre vestover.

Mlt. Parnemann fikk sendt melding om den fiendtlige aktiviteten via Borøy repeterstasjon. Samtidig ble de engelske skipene oppdaget av mlt. Ring på kanonjolle No. 3. Den var stasjonert øst for Tromøy. Her var det ikke kysttelegraf, så meldingen måtte sendes med ekspress til divisjonssjefen i Arendal.

Mlt. Ring seilte ned til [[Kalvøysund]], klar for å ta i mot de engelske skipene hvis de skulle komme. Ombord på briggen «Podargus» er kvartermester Andrew Todd. Han har tidligere seilt med handelsskip i farvannet og er noenlunde kjent. Dette gjør at kaptein James Pattison Stewart tar en beslutning og, etter å ha kommet opp på høyde av Flostadøya, seilte han inn renna ved [[Ytre Møkkalasset]].

De tre engelske briggene gikk først. Klokka er rundt 18.30. Ved Kalvøysund åpner kanonjolle No. 3 ild mot briggene. Engelskmennene besvarte ilden. Fra linjeskipet ble det også skutt med gevær og [[falkonett]]er oppe fra mastene. Mlt. Parnemann la sjaluppen i dekning bak en holme.

Kort tid etter gikk «Podargus» på grunn ved [[Buskjærsteinen]]. Kjentmannen blir satt over i «Calypso», som følger «Dictator». Briggen «Flamer» ble igjen for å sikre den grunnstøtte «Podargus». Så snart kaptein Stewart har passert, vendtes «Podargus» slik at den ble liggende på tvers i sundet. Det samme gjorde «Flamer», og de to skipene behersket nå hele innseilingsløpet. Så snart «Dictators» akterkanoner var på skuddhold kom kanonsjaluppen «Kiøge Bukt» fram fra dekningen bak holmen. Skipet ble rodd ut og startet angrepet på briggene som sperret sundet.

'''Kl.19.15''' tennes lokalvarden på Borøy. Mlt. Parnemann skriver i sin rapport at striden måtte føres på så langt hold fordi briggenes skråskudd rakk så langt (skråskudd er å sammenlikne med haggelladninger for beskytning av personell). Borøys vestre batteri på Hestnesholmen startet ildgiving med to 6 pd. kanoner.

'''Kl. 19.22''' hadde kapteinløytnant Dietrichson fått Parnemanns melding (sendt fra Borøy kl. 17.00). Dietrichson kom fram kl. 23.15, og tok del i kampene mot de to briggene. Mlt. Parnemann rodde til Borøy for å høre om det kan ventes mer hjelp vestfra. Det var nå såpass mørkt at ingen signaler kan sees, og siden det ikke var kommet noen klar beskjed, ror han tilbake og gjenopptar ildgivningen. Men det var så mørkt at skytingen ble ganske usikker.

'''Kl. 01.00''' var «Podargus» flott, og begge briggene styrte ut løpet sør for Sandøya, men et kvarter senere gikk de igjen på grunn, først [[Podargus]] og rett etterpå [[Flamer]].

'''Kl. 02.20''' var de i sikkerhet utenfor skjærgården etter å ha blitt forfulgt av kanonbåtene 1/2 mil av land, før disse måtte snu. Begge kanonbåtene hadde fått betydelige skader, men de var flytende. Ingen norske mannskaper ble drept eller skadet, verken på båtene eller på Borøy. På de engelske briggene var det større tap. På «Podargus» var 4 hardt såret og 5 lett såret, og på «Flamer» var en mann drept, og en lett såret.

''Hadde styrken på det norske kruttet vært på høyde med det engelske, ville det etter all sannsynlighet ligget to engelske vrak utenfor Borøy,'' heter det i rapporten etter trefningen.

Fra norsk side ble det avfyrt mer enn 120 skudd fra kanonbåtene, og rundt 100 skudd fra batteriene på land.

Det lokale [[kystvernet]] (den tidens sjøheimevern) ble ikke satt inn i kampene. Ser en bort fra de som bemannet batteriet på Borøy og de som var ombord i de kanonjollene med mannskap fra kystvernet. Det ble rettet kritikk også mot den måten kystvernsjefen hadde opptrådt.