Redigerer Ardenneroffensiven (avsnitt)

=== Tysk detaljplanlegging ===
Den tyske overkommandoen bestemte midt i september, på Hitlers befaling, at den tyske hæren skulle angripe gjennom Ardennene, akkurat som de hadde gjort fire år tidligere under [[slaget om Frankrike|felttoget i Frankrike]]. Hovedstyrken skulle gå frem til elva [[Maas]] (fransk: Meuse) og så snu nordvestover mot den viktige havnebyen [[Antwerpen]] og [[Brussel]]. Det vanskeligste momentet kom til å være begynnelsen, hvor terrenget gjorde rask forflytning vanskelig. Etter å ha krysset Maas ville terrengforholdene være bedre, og det var mulig med rask fremrykning mot kysten. Planen fikk kodenavn ''Wacht am Rhein'' ([[tysk]] for «Vakt ved Rhinen») for å forvirre alliert etterretning.<ref name="Beevor2015_106_119">Beevor 2015, s. 106, 119</ref>

[[Fil:The Ardennes 15 Dec 1944.jpg|miniatyr|Vestfronten ved Ardennene 15. desember 1944, dagen før offensiven]]

Fire arméer ble valgt for operasjonen:
* 6. SS panserarmé, ledet av [[Sepp Dietrich]]. Denne ble skapt [[26. oktober]] 1944 og inkluderte noen av [[Waffen-SS]]' beste avdelinger, inkludert [[Leibstandarte-SS Adolf Hitler|1. SS Panserdivisjon]] og [[12. SS-panserdivisjon Hitlerjugend|12. SS Panserdivisjon ''Hitlerjugend'']]. Denne ble hovedangrepstyrken og skulle lede an i det nordlige angrepet som hadde [[Antwerpen]] som mål.<ref>Beevor 2015, s. 429–431</ref>
* 5. panserarmé, ledet av [[Hasso von Manteuffel]], ble satt inn i midten, med [[Brussel]] som mål.<ref>Beevor 2015, s. 427–429</ref>
* 7. armé, ledet av [[Erich Brandenberger]], ble satt inn i sør, for å beskytte flanken.<ref>Beevor 2015, s. 431–433</ref>
* 15. armé, ledet av [[Gustav-Adolf von Zangen]], ble satt inn i nord for å beskytte 6. SS panserarmés høyre flanke.<ref>Beevor 2013, s. 709</ref>

Øverstkommanderende for operasjonen var feltmarskalkene [[Walter Model]], sjefen for [[Armégruppe B]], og [[Gerd von Rundstedt]], øverstkommanderende for tyske styrker på vestfronten. For at operasjonen skulle bli vellykket, mente planleggerne at man trengte overraskelsesmomentet, dårlig vær som satte allierte fly på bakken og ingen forsinkelser i gjennomføring av planen. Model uttalte at det var kritisk at man nådde Maas på dag fire for å kunne gjennomføre et vellykket angrep. Styrkene som ble satt inn var allerede redusert fra det opprinnelige omfanget på 32 [[divisjon (forband)|divisjoner]] til rundt 28, med 4 divisjoner i reserve. Dette på grunn av mangel både på personell og materiell. Mens man satte opp styrkene ble også operasjonen forsinket fra midten av november til 16. desember.<ref>Beevor 2015, s. 105, 121</ref>

{{sitat|Jeg var lamslått. Hitler hadde ikke spurt meg til råds om mulighetene. For meg var det ganske innlysende at de disponible styrkene var altfor små til å kunne gjennomføre en så ærgjerrig plan. Model mente det samme som meg. Det var faktisk ingen soldat som trodde at planen om å nå Antwerpen var gjennomførbar. Men nå visste jeg at det var ganske nytteløst å protestere overfor Hitler når det gjaldt ''muligheten'' for å gjennomføre noe som helst.|Feltmarskalk von Rundstedts kommentar til planene for Ardenneroffensiven.<ref name="Liddel_Hart_1971_595–596">Liddel Hart 1971, s. 595–596</ref>}}

Før offensiven var de allierte blinde for tyske troppeforflytninger. Nettverket til [[den franske motstandsbevegelsen]] hadde skaffet verdifull informasjon, men bare frem til de nådde den tyske grensen. Ettersom tyskerne sloss på tysk territorium brukte de også det tyske telefon- og telegrafnettet, og de allierte hadde ingen nytte av at de hadde knekket den tyske [[Enigma (krypteringsmaskin)|Enigma-koden]]. I tillegg var de tyske styrkene pålagt ekstraordinære begrensninger på radiosamband i forbindelse med det kommende angrepet. Etter bombeattentatet mot Hitler ([[20. juli-attentatet]]) var det også strammet inn på hemmelighold innenfor Wehrmacht. Det tåkete været gjorde også at allierte rekognoseringsfly hadde liten effekt.<ref>Beevor 2015, s. 106, 111, 121–122</ref><ref name="Hastings_2008-305–307">Hastings 2008, s. 305–307</ref>

Alt dette gjorde at den allierte overkommandoen regnet Ardennene som en stille sektor, og stolte på etterretningstjenestenes analyser som sa at tyskerne ikke kunne gjennomføre større offensiver så sent i krigen.<ref>Beevor 2015, s. 128–132</ref> Allierte styrker i Ardennene var en blanding av ferske styrker (slik som 99. og 106. infanteridivisjon) og erfarne, men utslitte styrker som var sendt til sektoren for å hvile (slik som 2., 4. og 28 infanteridivisjon).<ref>Beevor 2015, s. 103, 132, 135</ref><ref>Beevor 2013, s. 710</ref>

{{sitat|Fiendens nåværende praksis med å bringe nye divisjoner inn i denne sektoren for  skaffe dem erfaring fra fronten og deretter sende dem på oppdrag andre steder indikerer et ønske om å la denne sektoren av fronten forbli rolig og inaktiv.|Rapport fra VIII korps i Bastogne, seks dager før det tyske angrepet.<ref>Beevor 2015, s. 130</ref>}}

To store spesialoperasjoner var planlagt for offensiven. I oktober ble det bestemt at [[Otto Skorzeny]], den tyske kommandosoldaten som hadde befridd [[Benito Mussolini]], skulle lede en gruppe engelsktalende soldater i [[operasjon Greif]]. De skulle bære amerikanske og britiske uniformer, og deres oppgave var å ta seg inn bak de amerikanske linjene for å endre skilt, omdirigere trafikken og generelt skape kaos. Til slutt skulle de ta bruene over [[Maas]] mellom [[Liège]] og [[Namur]]. I november ble en annen operasjon lagt til: oberst Friedrich August von der Heydte skulle lede en avdeling fallskjermjegere i et natthopp bak allierte linjer for å ta et viktig veikryss nær [[Malmedy]].<ref>Beevor 2015, s. 113–119</ref><ref>Beevor 2013, s. 713</ref>

For den siste delen av planleggingen forlot Hitler og staben hans hovedkvarteret [[Wolfsschanze]] i [[Østpreussen]] og dro den 15. desember 1944 til hovedkvarteret [[Adlerhorst]] 10&nbsp;km vest for [[Bad Nauheim]] i [[Hessen]], hvor Hitler hadde styrt det vellykkede felttoget i 1940 mot Frankrike, Belgia, Nederland og Luxembourg.<ref>Beevor 2015, s. 120</ref><ref>Beevor 2013, s. 709</ref>