Redigerer Apollonisk og dionysisk (avsnitt)

==Paglias bruk==
[[Camille Paglia]] skriver om det apolloniske og dionysiske i ''[[Sexual Personae]]''.<ref>Paglia, ''Sexual Personae'', 1990.</ref> De to begreper er poler i en serie dikotomier som er grunnlag for Paglias teori. For henne er det dionysisk [[ktonisk]] og det apolloniske lyst og strukturert. Det dionysiske knyttes til naturen, kvinner og sex, mens det apolloniske med klarhet, soliditet og kjønnløs målorientert fremskritt. Paglia tilskriver menn som gjør opprørr mot den kvinnelige dionysiske kraft og i stedet orienterer seg mot apollonisk ordnet skapelse alle sivilisasjonens fremskritt. Det dionysiske er en kaosets og ødeleggelsens kraft som er den uimotståelig lokkende virkelige naturtilstand, og at man har vendt seg bort fra det til sosialt konstruerte dygder forklarer forekomsten av aseksualitet og homoseksualitet hos genier og i de kulturelt mest fremgangsrike steder slik som Athen.

Abraham Akkerman har utvidet bruken av termene apollonisk og dionysisk til et argument om interaksjon mellom bevisstheten og det fysiske miljø. Han har pekt på maskuline og feminine trekk i byenes fremtoning.<ref>{{Tidningsref|titel = Femininity and Masculinity in City-Form: Philosophical Urbanism as a History of Consciousness|tidning = Human Studies|förnamn = Abraham|författare = Akkerman|författare2 = |volym = 29|nummer = 2|sidor = 229-256|id = {{doi|10.1007/s10746-006-9019-4}}|url = http://www.springerlink.com/content/9337128m117q48k2/}}{{Død lenke|dato=januar 2021 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>.