Redigerer Apeørn (avsnitt)

== Biologi ==
Apeørn regnes i dag som den største av alle nålevende ørner, hva kroppslengde og bæreflate for vingene angår. Bare [[kjempehavørn]] (''Haliaeetus pelagicus'') og [[harpyørnen]] (''Harpia harpyja'') blir tyngre.<ref name="Ferguson-Lees & Christie (2001)"/> Apeørn måler cirka {{nowrap|86–102 cm}} og veier typisk {{formatnum:4700–8000 g}}, avhengig av kjønn. Hunnen blir cirka 10 % større enn hannen. [[Vingespenn]]et utgjør cirka {{nowrap|184–220 cm}} og vingene har stor bæreflate.<ref name="Ferguson-Lees & Christie (2001)"/> Enkeltindivider kan bli større (fullvoksne hunner måler typisk opp mot 105 cm og mer, mens snittvekten ligger rundt {{formatnum:6000 g}}),<ref name="Gamauf, Preleuthner & Winkler (1998)"/> men denne fuglen er nå så sjelden at dette ikke lenger faller inn under normalen lenger.<ref name="Clark, Sharpe, Boesman & Marks (2018)"/>

Arten har spesielt lange nakkefjær. Også hodefjæra er lenger enn normalt, og kan reises. Hodet, krona, nakken og strupen er beige med mørkebrune striper, kinnene beige. Øynene er gråblå. Arten har et særlig høyt og smalt [[nebb]] med et 90&nbsp;graders knekk ytterst. Ytterdelen av nebbet er mørk koksgrått; nebbets farge går over i lysegrått nær [[vokshud]]en ved nebbroten. Bak pusteåpningene og bakover til rundt øynene har arten mørk gråbrun og læraktig hud, noe som gir arten et spesielt morskt uttrykk. [[Fjærdrakt]]en har ellers mørkebrune fjær med kremhvite og beige kanter på oversiden, mens undersiden er kremhvit til hvit, men innslag av rødbrune striper på halssidene og de fjærkledde «buksene» som dekker det meste av beina. [[Fot (kroppsdel)|Føttene]] og [[tå|tærne]] er kraftige og dekket av blekgul [[skjellhud]]. Tærne har sorte, [[dolk]]elignende og meget kraftige [[klo|klør]]. Det er lite som skiller kjønnene, men hunnen blir trolig størst. Ungfuglenes fjærdrakt er en litt blassere versjon av foreldrenes.<ref name="Clark, Sharpe, Boesman & Marks (2018)"/>

Arten lever utelukkende på Filippinene og i all hovedsak på øya Mindanao. Den totale [[populasjon]]en ble anslått til omkring {{nowrap|90–250}} hekkende par i 2003, hvorav {{nowrap|82–233}} ble estimert å holde til på Mindanao. For de andre øyene var antallene ubetydelig; Luzon (et fåtall fugler), Samar (kanskje seks par) og Leyte (trolig kun to par).<ref name="Bueser ''et al.'' (2003)"/>

Arten trives i sammenhengende [[tropisk regnskog]] og [[tropisk lauvfellende skog]], gjerne dominert av trær i familien [[Dipterocarpaceae]] og annen høyvokst skog med store trekroner. Den opptrer normalt opp til {{formatnum:2000 [[moh]]}}, men den har blitt observert opp til mer enn {{formatnum:3200 moh}}. Den opptrer sjelden i fragmentert skog,<ref name="Clark, Sharpe, Boesman & Marks (2018)"/> og hvert hekkepar trenger gjerne et område på mer enn 100 kvadratkilometer.

Apeørn fanger og eter mest [[skjermflygere]] i slekten ''Cynocephalus'' (filippinerskjermflyger, kolugo eller kaguang) og [[asiatisk palmesivett|palmesivetter]] (''Paradoxurus''), mer sjelden også [[apekatter]]. På Mindanao utgjør skjermflygere cirka 90 % av dietten, men på Luzon er skjermflygere fraværende. I tillegg jakter den på en rekke andre arter når anledningen byr seg, blant annet [[slanger]], [[varanfamilien|varaner]], [[flygeekorn]], [[rotter]] og andre [[fugler]]. Jakten foregår gjerne fra ei grein høyt oppe i trekronene. Par kan jakte sammen.<ref name="Clark, Sharpe, Boesman & Marks (2018)"/>

Apeørner er [[monogami|monogame]] [[standfugl]]er som hekker i solitære par som forsvarer et [[revir]]. [[Hekking]]en begynner i [[september]] og hunnen legger i [[oktober]]–[[desember]]. Redet er meget stort, og bygges høyt oppe i trekronene, cirka 30 meter over bakken eller høyere. Redet bygges av hunnfuglen og hannfuglen i fellesskap. Det er gjerne plassert på en [[epifytt|epifytisk]] [[bregner|bregne]]. Hunnen legger alltid kun ett egg. [[Inkubasjonstid]]en er {{nowrap|58–64}} dager. Begge foreldrene ruger, men hunnen er mest aktiv. Avkommet har hvit [[dun]]. Apeørn og [[harpyørn]] (''Harpia harpyja'') er de to artene som har det lengste mellomstadiet i utviklingen av fjærdrakten. Det tar hele {{nowrap|23–24}} uker (altså {{nowrap|161–168}} dager) før apeørnungen har fått full fjærdrakt, og foreldrene tar seg av ungen i opptil 20 måneder. Mens ungen vokser opp er det hannen som jakter og bringer maten til redet, mens hunnen parterer hannens bytte og gir ungen maten. Paret hekker ikke oftere enn hvert andre, år når ungen overlever. I fangenskap har apeørn overlevd i opp til 42 år. Den antas å være blant de lengstlevende ørnene.<ref name="Clark, Sharpe, Boesman & Marks (2018)"/>