Redigerer Antonio Vivaldi (avsnitt)

=== Ved ''Conservatorio dell'Ospedale della Pietà'' ===
[[Fil:Ospedale della Pietà.jpg|thumb|upright=1.0|left|Ospedale della Pietà i Venezia]]
Etter ordinasjonen ble han [[kapellan]] ved kirken ''Sta. Maria della Pietà'', og på oppdrag av [[Francesco Gasparini]] fiolinlærer ved det tilknyttede barnehjemmet [[Ospedale della Pietà]], for foreldreløse og forlatte jenter. Dette var en av fire slike institusjoner finansiert av [[Republikken Venezia]]. Foreldreløse gutter lærte et håndverk mens jentene fikk musikalsk opplæring. De mest talentfulle ble igjen som medlemmer av Ospedales anerkjente kor og orkester.

I et og et halvt år holdt Vivaldi messer her, men i 1704 ble han fritatt fra denne oppgaven. Han beholdt prestetittelen, men det ser ikke ut til at han var i aktiv prestetjeneste senere. I et vesentlig senere brev oppgir Vivaldi ''strettezza di petto'', dvs tetthet i brystet, som årsak til at han sluttet i prestetjenesten. Mer nærliggende er det nok at det skyldtes personlige årsaker, problemer med ledelsen, at musikeryrket ga lite tid til overs og at han ikke lengre var avhengig av inntektene fra arbeidet som prest.

Det framgår av bøkene til Ospedale della Pietà at han etter kort tid underviste i [[cello]] og [[viola d'amore]] i tillegg til fiolin. Ifølge en anekdote spilte han også [[cembalo]].

Ospedales orkester oppnådde snart en legendestatus som lokket tallrike reisende til byen. Framførelsene skjedde under gudstjenestene. Den største delen av Vivaldis tallrike fiolinkonserter og sonater skrev han for Ospedale. Av disse ble 30 fiolinkonserter skrevet for hans dyktigste elev og senere kollega ved Ospedale, ''Anna da Violin''.

Forholdet til Ospedales ledelse var ofte anstrengt. Lærerne var ansatt for et år av gangen, og styret stemte hvert år over hvorvidt de skulle beholde en lærer. Vivaldi ble sjelden enstemmig valgt, og i 1709 mistet han jobben etter 7 mot 6 stemmer. Han var da freelancemusiker i ett år, men ble enstemmig valgt inn igjen i 1711, så styret forsto nok  hvor viktig han var. I 1713 ble han ansvarlig for de musikalske aktivitetene ved institusjonen, og i 1716 forfremmet til ''maestro di' concerti''.

[[Fil:vivaldi.jpg|thumb|upright=1.0|Ukjent musiker, kanskje Vivaldi<br /><small>maleri, F. M. de La Cave (1723)</small>]]
Etter at han fikk trykt to sonatesamlinger, 12 [[triosonate]]r op.1 og 12 [[Sonate|fiolinsonater]] op.2 (Venezia hhv. 1705 og 1709), vant Vivaldi europeisk berømmelse med konsertsamlingen ''L'Estro Armonico'' (omtrentlig «den harmoniske inspirasjon») op. 3 (Amsterdam 1711). Denne dundrende suksessen fulgte han i 1714 opp med ''La stravaganza'' (forsøksvis «Det ekstraordinære»<ref>For en utførlig forklaring av navnet og konsertene se {{Kilde www
 |url = http://www.hoasm.org/VIIIA/VivaldiStravaganza.html
 |tittel = VIVALDI "La Stravaganza"
 |besøksdato = 2009-05-12
 |besøkt_dag_måned = 
 |besøkt_måned_dag = 
 |besøksår = 
 |forfatter = Christopher Hogwood
 |etternavn = 
 |fornavn = 
 |forfatter_url = 
 |medforfattere = 
 |utgivelsesdato = 
 |år = 
 |måned = 
 |format = 
 |verk = 
 |utgiver = 
 |sider = 
 |språk = 
 |doi = 
 |arkiv_url = 
 |arkivdato = 
 |sitat = 
}}</ref>) op 4, en samling konserter for solo fiolin og strykerorkester. Fram til 1729 ga han ut tilsammen 12 samlinger, deriblant de tolv solokonsertene op 8 (1725) ''Il cimento dell'armonia e dell'inventione'' (ca. «konkurransen mellom harmoni og oppfinnsomhet») hvor de fire første konsertene er ''Le Quattro Stagioni'' («de fire årstider»).

I «De fire årstider» framstiller Vivaldi naturscener ved hjelp av instrumentalmusikk. Her hører vi kvitrende fugler av ulike arter, bjeffende hunder, summende mygg, gråtende gjetere, stormer, branner, fulle dansere, stille netter, jegere, byttedyr, klukkende bekker, frosne landskap og barn som går på skøyter. Vivaldi forfattet selv en beskrivende [[sonett]] til hver av konsertene.