Redigerer Antonio José de Sucre (avsnitt)

==Etter selvstendigheten==
[[Fil:Muerte de Sucre en Berruecos 1895 by Arturo Michelena.JPG|thumb|left|Antonio José de Sucres død, av [[Arturo Michelena]]]]
Sucre ble valgt til [[Bolivia]]s president i [[1826]], men ble etter hvert misfornøyd med den politiske utviklingen. President Sucre trakk seg i [[1828]], da en større bevegelse gikk imot Bolívar, hans tilhengere og grunnloven han hadde skrevet for landet. Sucre flytta til Quito, hjembyen til kona Mariana de Carcelén y Larrea, markise av Solanda (født [[27. juli]] [[1805]] i Quite, død [[15. desember]] [[1861]] samme sted), datter av Felipe de Carcelén y Sánchez de Orellana og Teresa de Larrea y Jijón. Han fant seg aldri helt til rette i politikken, og bestemte seg for å trekke seg helt ut av det politiske liv. Den 7. juni samme år fikk han en sønn utenfor ekteskap med Manuela de la Concepción de Roxas y Iñíguez (født i [[Tarija (departement)|Tarija]] [[13. desember]] [[1809]]). Sønnen fikk navnet Pedro César de Sucre y Roxas.

Sent i 1828, på Bolívars oppfordring, valgte [[Gran Colombia]]s kongress Sucre til sin kongresspresident. De ønsket også å utnevne ham til Bolívars etterfølger som president, men det skjedde ikke, siden Sucre sannsynligvis ville ha nektet. Sucre ble oppnevnt som medlem av den kommisjonen som under [[José Antonio Páez]]' ledelse dro til [[Venezuela]] i [[1829]] for å slå ned politisk separatisme blant lokale myndigheter der. Denne vanskelige oppgaven bidro til Sucres fortsatte misnøye med det politiske miljøet i Gran Colombia. Det samme året fikk han for øvrig også sin eneste ektefødte datter, som ble døpt Teresa de Sucre y Carcelén. Hun ble født i Quito [[30. juni]] 1829, og døde der [[15. november]] [[1831]].

[[Fil:Plaza de Armas Sucre Decembre 2007 - Monument à Sucre.jpg|thumb|right|Monument tilegnet José de Sucre i Bolivias konstitusjonelle hovedstad, [[Sucre (Bolivia)|Sucre]]]]