Redigerer Antonio Añoveros Ataún (avsnitt)

===Prest===
Han ble ordinert til prest i 1933 og fikk en stilling i en menighet i Pamplona. På midten av 1930-tallet tok han på seg undervisningsoppgaver ved Pamplonas presteseminar og animerte{{Klargjør}} den lokale ''Acción Católica''.<ref>''El Siglo Futuro'' 18 January 1936, available [http://hemerotecadigital.bne.es/issue.vm?id=0000572325&page=24 here], ''ABC'' 18. februar 1955, se [http://hemeroteca.abcdesevilla.es/nav/Navigate.exe/hemeroteca/sevilla/abc.sevilla/1955/02/18/013.html her]</ref>; han animerte{{Klargjør}} AC også under krigen<ref>Manuel Martorell Pérez, ''La continuidad ideológica del carlismo tras la Guerra Civil'' [doktorgradsarbeide], Valencia 2009, s. 297</ref>
====Under borgerkrigen====
Ved utbruddet av [[den spanske borgerkrig]] ble hans eldre bror, Julio Añoveros Ataún, med i den karlistiske [[Requetémilitsen]];<ref> Julio Aróstegui: ''Combatientes Requetés en la Guerra Civil Española (1936–1939)'', Madrid 2013, {{ISBN|9788499709758}}, s. 235, jamfør María Isabel Ruiz de Ulíbarri, [i:] ''Fundación Ignacio Larramendi'', se [http://www.larramendi.es/testimonios.requetes/ruiz_de_ulibarri.html here]</ref> Antonio fulgte etter og stilte opp seg som kapellan for styrkene. Den nøyaktige enhet er ikke kjent; én forfatter hevder at han tjenestegjorde på sykehus og lignende fasiliteter, men også i en maskingeværbataljon. Han er registrert som å ha administrert sakramentene også til de republikanske soldatene. Añoveros var involvert i Valcardera-massakren, den nest største massehenrettelsen i Navarra.Han hevdet senere å ha blitt livredd av scenen og kalte dagen den verste i livet hans; han ble gråhåret over natten.[20] Ingen av de få vitneberetningene som er tilgjengelige – inkludert hans egen – noterer at han protesterte mot drapene. Noen forfattere hevder at det lokale hierarki var klar over og godkjente henrettelsene.

Før Enhetsdekretet (''Decreto de Unificación'', april 1937) var Añoveros fremtredende i planene som var utarbeidet av ''Junta Nacional Carlista de Guerra'' om hva som skulle bli gjennomført når de hadde inntatt Madrid. De så for seg dannelsen av kristningskolonner, enheter som var betrodd propaganda og organisering religiøse aktiviteter inntil de kirkelige strukturer var blitt reetablert i hovedstaden.<ref>Foruten av prester og munker skulle hver kolonne ha et orkester, en høyttalerseksjon, en requetéavdeling, sanitærtjenester, en radiokringkastingsenhet, teknikere og andre støttenheter, Martorell Pérez 2009, s. 105</ref> Añoveros ble utsett til å lede Navarra-kolonnen, som skulle virke i Puerta del Sol-kvarteret.<ref> Martorell Pérez 2009, s. 105, 297</ref> Disse planene ble kansellert av den politiske utviklingen i den nasjonalistiske leir; Añoveros fortsatte å tjene som feltkapellan og var på finne i karlisteners hjelpeenheter på Castellon-fronten i 1938.<ref>Mikelarena Peña 2015, s. 391</ref> Han dukket opp i Madrid og utførte proselytiseringsaktiviteter etter at byen var blitt inntatt i 1939: han ble kjent som engasjert i distribusjon av «El Pensamiento Navarro», den eneste karlistiske dagsavis som ikke ble understilt det francoistiske propagandamaskineriet.<ref>Martorell Pérez 2009, s. 75</ref>
====Videre prestelig løpebane====
På et tidspunkt ble Añoveros visedirektør for ''La Verdad'', et kirkelig ukeblad i Pamploma. Det er ikke helt klart når han sluttet som sogneprest for St. Nicholas i Pamplona; under krigen ble han offisielt delegert til ''Delegación de frentes y hospitales'', en gren av Falangen som sørget for de sårede.

Ikkr tidligere enn i 1939 ble Añoveros nominert til representant for bispedømmet til ''Casa del Consiliario de Madrid''. Etterpå ble han utnevnt til førstekapellan og professor ved ''Escuela Nacional de Mandos del Frente de Juventud'', et institutt for å opplære de falangistiske ungdomskadrene. Dette oppdraget ble avsluttet i 1942, da han overtok menigheten ''Santa Maria'' i byen [[Tafalla]] sentrali i Navarra; han ble også utnevnt til direktør for det lokale ''Casa Sacerdotal Diocesana''. Han gikk inn i lokalbefolkningens levende minne som en ung, sjarmerende og resolutt prest, som prøvde å tjene det fattige samfunnet som best han kinne. Han forble i stillingen til 1950.

Tidlig i 1950 forlot Añoveros Navarra og kom til Andalusia. Han ble utnevnt til domkannik i [[Málaga]]. Han ble etterhvert også rektor for presteseminaret, og hadde dessuten noen andre mindre oppgaver. Han fikk et tett samarbeid med den karismatiske  Málaga-biskopen [[Angel Herrera Oria]], ble Añoveros i 1952 gjort til bispedømmets generalvikar.