Redigerer Antonella Lualdi (avsnitt)

===Karriere===
Snart dukket hun, 19 år gammel, opp i musikalfilmen ''Signorinella'' (1949); senere, i 1950, i ''Canzoni per le strade''. Under arbeidet med denne møtte hun  skuespilleren [[Franco Interlenghi]].{{tr}}

Hun ble snart ansett som en stjerne som [[Lucia Bosè]] og [[Gina Lollobrigida]]. På 1950-tallet opplevde hun en rekke suksesser som i ''Miracolo a Viggiù'' (1951) av [[Luigi Giachino]], ''Ha fatto 13'' (1951) av [[Carlo Manzoni]], ''La cieca di Sorrento'' (1953) av [[Giacomo Gentilomo]], ''È arrivato l’accordatore'' (1952) av [[Duilio Coletti]], og ''Il capotto'' (1952) av [[Alberto Lattuada]]. Skuespilleren Franco Interlenghi møtte hun imens på nytt; han var da fersk fra den store [[Federico Fellini]]-suksessen ''I Vitelloni'' (1953). De giftet seg 1955 og de fikk to døtre: [[Antonella Interlenghi]], som også ble skuespillerinne, og Stella var med i filmen ''Top Crack'' (1967).{{tr}}

Hun debuterte også i Frankrike. Han stod der først på scenen, med komedien ''Le Moulin de la Galette''. Den turnerte hun med i flere europeiske land.<ref name=bfb /> Et høydepunkt i karrieren var hennes rolle som ''Mathilde de la Mole'' i [[Claude Autant-Lara]]s filmatisering av [[Stendhal]]s roman ''Le rouge et le noi''. I en annen betydelig romanfilmatisering, ''Un  vie'' etter romanen av [[Guy de Maupassant]], tok hun regi fra [[Alexandre Astruc]], og spilte rollen som ''Gilberte de Fourcheville''. Frem til et stykke inn på 1970-tallet hadde hun mange roller i international film.{{tr}}

I 1974 debuterte hun også i Frankrike som sangerinne, med en viss suksess og rosende mottagelse.{{tr}} Hun var også til tider regiassistent, blant annet for [[Ferdinando Baldi]].

På 1970-tallet var hun i redaksjonen til avisen ''[[Sorrisi]]'' på [[via Virgilio]] i Roma, i samme bygning er hovedkvarteret til CAM, som hun innspilte ''Il sogno'' på [[45 rpm]]-plater for, med arrangementer og orkesterledelse av [[Stelvio Cipriani]]. Hun dukket opp naken i den italienske utgaven av ''[[Playboy]]'' i juni 1979.{{tr}}

I senere år ble det hovedsakelig deltagelse TV-filmer og serier, eksempelvis i den franske TV-serien ''Les Cordier, juge et flic'' og ''Commissaire Cordier'', som ble produsert fra 1992 til 2005. Her spilte hun den italienske hustruen til hovedrolleinnehaveren, [[Pierre Mondy]].

Fra 1992 gjenvant hun noe av sin gamle popularitet i den franske TV-serien ''Il commissario Cordier'' i rollen som ''Lucia Cordier'', den italienske hustruen til hovedpersonen (spilt av [[Pierre Mondy]]). I 2018 publiserte han sin selvbiografi, med tittelen ''Io Antonella amata da Franco'' (Jeg, Antonella, elsket av Franco). Samme år deltok hun som sangerinne i sangen ''Voyages Extraordinaires'' av [[Alessandro Orlando Graiano]].

Han døde den 10. august 2023, 92 år gammel, etter lang tids sykdom, på et sykehus i Trani nær Roma. Begravelsen var i kirken ''[[Santa Chiara a Vigna Clara]]'' i Roma.