Redigerer Anton Christian Bang (avsnitt)

===Prestevirke, teologisk og historisk virke===
Bang var prest på [[Gran kommune|Gran]] 1868-74 og ble en nær venn av [[Aasmund Olavsson Vinje]].  Senere ble han pastor ved et mentalsykehus i [[Kristiania]] i 1874, og etter hvert professor i teologi og kirkehistorie i 1884.  

Bang var en av forgrunnsfigurene i det norske teologiske liv årtiene før århundreskiftet. Han ble også ansett som en fremstående taler og forsker. Han innledet sitt forfatterskap med avhandlingen ''[[Hans Nielsen Hauge]] og hans samtid'' (1874, 3. opplag 1910), der hans ortodoks-pietistiske sympatier synes tydelig.  

Han sterkeste interesse var knyttet til kirkehistorien, særlig den norske kirkehistorie. Frukter av dette ble: ''Udsigt over den norske Kirkes Historie efter Reformationen'' (1885), ''Udsigt over den norske Kirkes Historie under Katholicismen'' (1887), senere supplert med ''Den norske Kirkes Historie i det 16. Aarhundrede'' (1895) og ''Den norske Kirkes Geistlighed i Reformationsaarhundredet'' (1897), det siste verk imidlertid vesentlig av personalhistorisk interesse. 

Men han interesserte seg også for kirkelig [[arkeologi]] samt nordisk og [[germansk mytologi]]. Hans foredrag om ''[[Völuspá|Völuspaa]] og [[De sibyllinske bøkene|de sibyllinske orakler]]'' (1879) hvori han, samtidig med og uavhengig av [[Sophus Bugge]]s påvisning av sammenhengen mellom germansk mytologi og kristendommen, kunne sannsynliggjøre at de romerske [[Sibylle|sibylliner]] har vært forbildet for den nordiske Völuspá-diktning, likesom han i avhandlingen ''Midgaardsormens prototyper'' (i [[Historisk Tidsskrift]], 2. rekke, III, 1882) påviste hvorledes oldkristelige reminisenser og forestillinger har påvirket de norrøne gude- og heltesagn. 

Hans foredrag om Völuspaa og de sibyllinske orakler fremkalte en litterær feide med blant andre [[Viktor Rydberg]] og ble i 1883 fulgt av ''Bidrag til de sibyllinske oraklers...historie''. 

I 1883 var Bang satt inn i en kommisjon til bedømmelse av utkast til en ny katekismusforklaring til avløsning av den dengang fortsatt anvendte, helt foreldede Pontoppidanske. Dette ledet til at han selv utarbeidei en ny oversettelse av [[Luthers lille katekisme|Luthers lille katekismus]] (1890) og en ny ''Forklaring'' (1891), og så en på lærerstanden beregnet ''Vejledning'' (1891), en ''Kirkehistorie for Folkeskolen'' (1891) og en vitenskapelig kommentar til disse undervisningsbøker i en omfangsrik samling ''Dokumenter og Studier vedrørende den lutherske Katekismuses Historie i Nordens Kirker'' (1893; bind II utgitt av [[Sigurd Odland]], 1899). Dessuten deltok han fra 1892 i kommisjonen for en ny norsk bibeloversrttelse, fra 1896 som kommisjonens formann.