Redigerer Antikkens olympiske leker (avsnitt)

==Øvelser==
I motsetning til [[de olympiske leker|dagens olympiske leker]], var det bare frie menn som snakket [[gresk]] som fikk delta i antikkens leker. De var i en viss grad «internasjonale», på den måten at de inkluderte atleter fra de forskjellige greske bystatene. Etterhvert kom det også med deltagere fra greske kolonier, noe som utvidet lekene til kystene av [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]].

For å kunne være med i lekene måtte en kvalifisere seg og få sitt navn nedskrevet i listene. Det ser ut til at kun unge mennesker fikk delta, siden den greske forfatteren [[Plutark]] forteller at en ung mann ble forkastet siden han virket for moden, og kun etter at hans elsker snakket med kongen av Sparta som antagelig gikk god for hans ungdommelighet, fikk han tillatelse til å delta. Før han kunne delta måtte enhver deltaker avlegge ed foran [[Zevs]]–statuen der han sa at han hadde trent i ti måneder.

[[Fil:Hoplitodromos Staatliche Antikensammlungen 1471.jpg|thumb|Hoplitodromos]]
I løpet av årene som gikk ble det lagt til flere øvelser: [[boksing]] (pygme/pygmakia), [[bryting|amatørbryting]] (pale), [[pankration]] (regulatert fullkontaktskamp, lignende dagens [[Mixed Martial Arts|MMA]]), [[stridsvognløp]], flere andre løpsøvelser (''[[diaolos]]'', ''[[hippios]]'', ''dolikos'' og ''hoplitodromos''), i tillegg til [[femkamp]] som bestod av bryting, ''stadion'', [[lengdehopp]] og [[diskos]] (de tre siste var ikke egne øvelser).

De olympiske lekene startet opprinnelig med en øvelse, stadionløpet. Stadionløpet var mellom 180 og 240 meter i lengde. Den faktiske lengden er ukjent, siden baner funnet på arkeologiske steder, i tillegg til nedskrive bevis, gir motstridende svar. Løperne måtte passere fem påler som delte banene: En ved starten, en annen ved mål og tre påler i mellom. Det var nok å passere den siste pålen først for å vinne løpet. Diaolos, eller tostadionsløpet, ble introdusert i 724 f.Kr. i de 14. olympiske lekene. Løpet var rundt 400 meter langt, og forskere diskuterer om løperne hadde individuelle vendepåler eller om løperne nådde en felles påle, vendte og løp tilbake til start. Dolikos ble introdusert i 720 f.Kr. Separate beretninger gir motstridende svar på den faktiske lengden av dolikos. Den gjennomsnittlige lengden som blir oppgitt var rundt 18–24 runder, eller rundt 4,8&nbsp;km. På samme måte som dagens [[maraton]] var løpets start og mål i stadionet, mens løpsruten gikk gjennom det olympiske området. Ruten gikk ofte forbi viktige templer og statuer i helligdommen.

Den siste løpsøvelsen som ble lagt til det olympiske programmet var hoplitodromos, eller [[hoplitt]]løpet, i 520 f.Kr. Løperne løp 1500 meter på stadion i full eller delvis krigsutsrustning der de bar et skjold og i tillegg var utstyrt med enten beinskinner eller en hjelm. Øvelsen utviste den militære kapasiteten til de forskjellige bystatene som deltok, siden utstyret veide mellom 25 og 30&nbsp;kg, og la vekt på fart og utholdenhet som trengtes i krig. På grunn av utstyrets vekt, var det enkelt for løperne å miste skjoldet sitt eller snuble over falne konkurrenter. På vasemalerier som avbilder øvelsen, vises noen løpere som hopper over mistede skjold.

Boksing ble mer brutalt i løpet av århundrene. Til å begynne med brukte bokserne mykt lær til å dekke fingene med, men brukte etter hvert hardt lært som av og til inneholdt [[metall]].

I kappløp med stridsvogner var det ikke rytteren, men eieren av vognen og hestene som ble regnet som deltakeren, slik at en mann kunne få flere enn en av topplasseringene. Stadig flere øvelser betydde at festivalen vokste fra en til fem dager der tre ble brukt til konkurranser. De andre to ble dedikert religiøse ritualer. På avslutningsdagen var der en bankett for alle deltakerne som bestod av 100 okser som ble ofret til Zevs på lekenes første dag.

Vinneren av en olympisk øvelse fikk en olivengren og fikk ofte mye ære i hele Hellas og særlig i sin hjemby hvor han ofte fikk store summer penger (athenere fikk 500 drakmer, en liten formue). Skulptører laget statuer av olympiske mestre og poeter sang oder til deres ære for penger.

Det er ofte sagt at kriger ble stoppet under lekene, men dette er ikke sant. {{Trenger referanse}} Men atletene som ofte var soldater, fikk forlate hæren for å delta i lekene og ble garantert fritt leide gjennom fiendtlig territorium.

Deltakelse i lekene var begrenset til mannlige atleter, den eneste måten kvinner fikk delta, var å stille med hester i [[ridning|ridekonkurranser]]. I 396 f.Kr. og igjen i 392 f.Kr. vant hestene til den spartanske prinsessen [[Kyniska]] fire–hesters–løpet.

Atletene konkurrerte som oftest nakne, ikke bare siden været tillot dette, men også siden festivalen var ment å feire den menneskelige kropp. Olivenolje ble noen ganger brukt av konkurrentene, ikke bare for å holde huden glatt, men for å vise et appellerende utseende. Deltakerne kan ha brukt ''[[kynodesme]]'' for å holde fast [[penis]].