Redigerer Antigonos I Monofthalmos (avsnitt)

=== Diadokerne ===
[[Fil:Ancient Anatolia nor.png|thumb|250px|left|Kart over Anatolia.]]
Som en del av fordelingen av provinsene av Aleksanders rike etter hans død i 323 f.Kr., mottok Antigonos også [[Pamfylia]] og [[Lykia]] fra [[Perdikkas]], regenten av riket, ved fordelingen i [[Babylon]]. Han pådro seg Perdikkas' fiendskap ved å nekte å støtte [[Eumenes fra Kardia]] i å overta besittelsene som var tildelt ham, [[Paflagonia]] og [[Kappadokia]]. [[Leonnatos]] hadde forlatt sin hær for å dra til [[Antikkens Hellas|Hellas]], og Antigonos sto alene for å ordne opp med Kappadokia, en oppgave han åpenbart ikke var i stand til å utføre uten ekstra støtte.

Perdikkas synes å ha vurdert dette som en direkte fornærmelse av hans autoritet og dro selv av sted med den kongelige hæren for å erobre området. Derfra vendte han vestover og inn i Frygia for å ydmyke Antigonos som unnslapp med sin sønn [[Demetrios I Poliorketes|Demetrios]] til det greske fastlandet. Der skaffet han seg hjelp fra [[Antipatros]], regent av Makedonia (321 f.Kr.), og hærføreren [[Krateros]], og en av [[diadokene]].

Da Perdikkas døde i 321 f.Kr. ble et nytt forsøk på [[Fordelingen i Triparadeisos|å fordele riket]] ved [[Triparadeisos]] i [[Libanon]]. Antigonos ble tildelt kommandoen over krigen mot [[Eumenes fra Kardia|Eumenes]], som hadde alliert seg med Perdikkas mot Antipatros, Antigonos, [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I Soter]], [[Krateros]] og andre hærførerne. Eumenes ble beseiret og ble tvunget til å trekke seg tilbake til sin festning Nora (gresk: Νῶρα) i [[Kappadokia]],<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/hopper/text?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0064%3Aentry%3Dnora-geo2 «Nora»], ''Dictionary of Greek and Roman Geography'' (1854)</ref> og en ny hær som marsjert til hans hjelp ble avskåret av Antigonos.

Da Antipatros døde 319 f.Kr. hadde han overgitt regentskapet til [[Polyperkon]], og således ekskludert [[Kassandros]], sin egen sønn. Antigonos og de andre nektet å anerkjenne Polyperchon ettersom det ville underminere deres egne ambisjoner. Antigonos gikk inn i forhandlinger med Eumenes, men han hadde allerede inngått en avtale med Polyperchon som ga ham autoritet over alle i riket. Etter å ha unnsluppet festningene Nora, samlet sammen en hær og bygde en flåte i [[Kilikia]] og i [[Fønikia]]. Kort tid etter inngikk han et forbund med [[satrap]]ene i de østlige provinsene. Antigonos kjempet mot Eumenes i to store slag, først ved [[Slaget ved Paraitakene|Paraitakene]] i 317 f.Kr. og deretter ved [[Slaget ved Gabiene|Gabiene]] i 316 f.Kr. Begge slagene var imidlertid ikke avgjørende i seg selv. Vendepunktet kom i kjølvannet av det andre slaget da Antigonos greide å ta til fange familien og rikdommene til argyraspidene, «sølvskjoldene», eliteregimentet i Eumenes' hær.<ref> [http://www.ancientlibrary.com/smith-dgra/0140.html «Argyraspides»], ''Dictionary of Greek and Roman Antiquities'' (1870)</ref> Disse grep da Eumenes og sendte ham over til Antigonos for å få frigitt sine familier. Antigonos fikk Eumenes henrettet så raskt som mulig.

Etter dette var Antigonos i besittelse av rikets [[asia]]tiske territorier. Hans autoritet strakte seg fra de østlige satraper til [[Syria]] og [[Antatolia]] i vest. Han tok rikdommene i byen [[Susa]] og gikk inn i [[Babylon]]. Guvernøren av byen, [[Selevkos I Nikator]], flyktet til [[Ptolemaios I av Egypt|Ptolemaios I Soter]] og inngikk en avtale med ham, [[Lysimakhos]] og [[Kassandros]] (315 f.Kr.) mot Antigonos. I 314 f.Kr. invaderte Antigonos [[Fønikia]] som var under Ptolemaios' kontroll, og beleiret byen [[Tyr]] i mer enn et år. Hans sønn [[Demetrios I Poliorketes|Demetrios]] ble beseiret i [[slaget om Gaza (312 f.Kr.)|slaget ved Gaza]] av Ptolemaios I i 312 f.Kr., og etter slaget greide Demetrios komme seg tilbake til [[Babylonia]]. Selevkos dro tilbake til Babylon. Den babylonske krigen begynte mellom Antigonos og Selevkos, og Selevkos beseiret både Antigonos og Demetrios, og sikret således Babylonia.<ref>[http://www.livius.org/di-dn/diadochi/war06.html «Alexander's successors: The Babylonian War»] {{Wayback|url=http://www.livius.org/di-dn/diadochi/war06.html |date=20161110015717 }}, ''Livius.org''</ref>

Kort tid etter krigen hadde blitt utkjempet med varierende suksess fra 315 til 311 f.Kr. ble det inngått fredsavtale hvor myndigheten over Anatolia og Syria ble gitt til Antigonos. Enigheten varte ikke lenge før den ble brutt over det påskudd ved de garnisonene som hadde blitt utplassert i en del av de frie greske byene av Antigonos. Ptolemaios og Kassandros fornyet fiendtlighetene mot ham. [[Demetrios I Poliorketes]] klarte å skaffe seg deler av Hellas fra Kassandros. I begynnelsen hadde Ptolemaios vellykte angrep på Anatolia og på flere av øyene, men han ble til sist helt og holdent beseiret av Demetrios i [[Slaget ved Salamis (306 f.Kr.)|sjøslaget ved Salamis]] hvor den Ptolemaios' egyptiske flåte ble bortimot utslettet.