Redigerer Antiepileptikum (avsnitt)

==Praktisk bruk==
Antiepileptika forebygger anfall fullstendig hos 50-80% av epilepsipasientene. Forutsetningen er at medikamentene tas kontinuerlig.

I utgangspunktet er det ønskelig å behandle pasientene med ett antiepileptikum (monoterapi), men ofte er det nødvendig med kombinasjoner av to eller flere medikamenter. Kombinasjonsbehandlingen kompliseres av at det er svært mange [[Interaksjon (legemiddel)|legemiddelinteraksjon]]er ved bruk av de eldre antiepileptikaene. Ved å måle konsentrasjonen av legemidlene i blodet kan man i større grad ta høyde for dette og individualisere behandlingen.

Valg av medikament vil avhenge av flere faktorer. Ved partiell epilepsi er karbamazepin, okskarbazepin og lamotrigin førstevalg, mens valproat er mer aktuelt ved generaliserte anfall. De nyere antiepileptikaene brukes i hovedsak i kombinasjonsterapi i de tilfellene en ikke lykkes med de mer tradisjonelle. Kjønn, alder, livssituasjon og bruk av andre medikamenter vil også ha betydning for valg av legemiddel.

Ved bipolare lidelser er [[lamotrigin]] (''Lamictal'') førstevalg for å forebygge depressive episoder, mens [[valproat]] (''Orfiril'') og [[karbamazepin]] (''Tegretol'') foretrekkes mot manier.

Kostnadene varierer mye mellom de ulike antiepileptika. Mens en døgndose fenytoin (''Epinat'') (300&nbsp;mg) i juli 2007 kostet kr. 1,44 var prisen for en døgndose pregabalin (''Lyrica'') (300&nbsp;mg) kr. 26,70. Den årlige kostnaden var henholdsvis kr. 530 og kr. 9750.