Redigerer Antaios (avsnitt)

=== Symbolisme ===
Fortellingen om Antaios har blitt benyttet som et [[symbol]] på åndelig styrke som økes jevnlig om den støttes av ens egen tro. Den opplagte tolkningen av myten er som et symbol på åndens seier over musklene, og var utstrakt brukt i [[Renessansens litteratur|renessanselitteraturen]] hvor Herakles ofte ble forstått som en form for [[Jesus|Kristus]]-figur, slik som blant annet [[John Milton]] gjorde ham til i sitt dikt ''The Passion'', og hans seier over Antaios kan sees som en parallell til Kristus seier over [[Satan]].<ref name="Milton">Milton, John; Hughes, Merritt Yerkes ([1957] 2003): [http://books.google.no/books?id=Kc28ocJWCSMC&pg=PA479&lpg=PA479&dq=hercules+and+antaeus+symbolism&source=bl&ots=MJqF4ryPwj&sig=V74z2pzPncLMphKOiP1KzKrVI8k&hl=no&sa=X&ei=ex1kUuisKqm54wSM9IDgCQ&ved=0CFsQ6AEwBA#v=onepage&q=hercules%20and%20antaeus%20symbolism&f=false ''Complete Poems and Major Prose''], Hackett Publishing, s. 479</ref> Mytografene behandlet også Herakles som et symbol på solen, som igjen er et symbol på lyset og sannheten. I den forstand var Herakles' seier falskhetens nederlag for sannheten. Kampen mellom Antaios og Herakles var en yndet emne i [[antikken]]s og [[renessansen]]s skulpturkunst. Det var et motiv som fremmet tallrike statuegrupper, [[relieff]]er og medaljonger som viste bryterne, Antaios løftet opp i Herakles favntak, mot en bakgrunn av Den libyske ørken.<ref name="Milton" />

I våre dager har fortellingen om Herakles og Antaios mistet sin sjarme mens den i sin tid var den mest kjente av Herakels' tolv storverker. Dens mest kjente tolkningen som åndens triumf over ren muskelkraft «synes som et emblem på masochistisk puritanisme».<ref name="Milton" />