Redigerer Anne Pedersdotter (avsnitt)

==Dommen==
Tross protester og støtte fra flere av byens prester - [[magister]] Hans Jørgensen og Jens Christenssøn Doll,<ref>[[Jostein Fet]]: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 48), Det norske samlaget, 2014, ISBN 978-82-521-8426-6</ref> sønn av Christen Jenssøn Schriffuer som hadde startet [[Bybranner i Bergen|bybrannen]] i 1582 og deretter måtte søke seg vekk til et kall i [[Kvinnherad]]<ref>Jostein Fet: ''Stemmar frå ei fjern tid'' (s. 32)</ref> - ble Anne Pedersdotter dømt til døden ved bålbrenning. Dommen ble signert med 37 [[segl]] fra byens verdslige [[elite]] med [[lagmann]], [[borgermester]] og [[byråd]]smedlemmer i spissen. På vei til [[rettersted]]et ropte Anne gjentatte ganger ut sin uskyld, men ble brent på bålet på retterstedet på [[Nordnes]] 7. april 1590.<ref>Norgeshistorie.no, [[Finn Erhard Johannessen]]: [http://www.norgeshistorie.no/kirkestat/artikler/1131-bergensbildet-fra-1581.html «Bergensbildet fra 1581»] Hentet 5. des. 2016</ref> Dommen er trykt i ''Bergens historiske forenings skrifter'' nr. 36.

Anne trodde selv på trolldom. Under saken mot øltappersken Dilis Røncke i april 1594 ble det tillagt vekt at Anne ikke ville kjøpe øl hos henne, fordi hun mente Dilis var en trollkone. Annes mening var altså av betydning, enda hun selv ble brent som heks.<ref>«Fra forfall til ny vekst», ''Norges kulturhistorie'' bind 3 (s. 166)</ref> Selv om Dilis ikke ble dømt for trolldom, ble hun heller ikke frikjent, fordi ingen ville sverge tolvmanns-ed<ref>[https://naob.no/ordbok/tolvmannsed «tolvmannsed», ''NAOB]</ref> for henne, slik det krevdes for en frikjennelse. I stedet ble hun dømt til å forlate Bergen.<ref>[https://bora.uib.no/bora-xmlui/bitstream/handle/11250/3014994/43_JUS399_V22.pdf?sequence=1&isAllowed=y «Hekseprosessene med fokus på lovgivning om tortur og vitner» (s. 27), masteroppgave UiB]</ref>