Redigerer Anna Dalland (avsnitt)

== Radiokrigen ==
Ved krigsutbruddet var hun fortsatt eneste norske medarbeider i radioen, men det varte ikke lenge. I Moskva ble de norske sendingene nå høyere prioritert, og [[Gilbert Furubotn]] - den norske motstandslederen [[Peder Furubotn]]s sønn - ble sommeren 1941 utnevnt til radioredaktør og Annas sjef. I den kaotiske sovjetiske hovedstaden arbeidet den underbemannede norske redaksjonen det første krigsåret døgnet rundt for å få sendingene på lufta. Med luftangrep og portforbud sov medarbeidere på jobben, på gulv, på bord - eller under flygelet i studio. Ved ett tilfelle falt en bombe på gårdsplassen i selve radiobygget - uten å eksplodere. «Hadde den falt fem meter lenger vest, hadde det vært mine avskjedsord nordmennene hadde fått høre», fortalte Anna senere.<ref>Side 110. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref> Høsten 1941 ble hennes da 14 år gamle datter evakuert til en landsby nær [[Sverdlovsk]] bak [[Uralfjellene]].<ref>Side 67. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>

Det var ikke bare Stalins folk som innså viktigheten av radiosendingene, det gjorde også Hitlers regime. I det okkuperte Norge ble lyttingen forbudt og 538&nbsp;000 radioapparater samlet inn, i et fåfengt forsøk på å stanse nyhetsstrømmen fra London og Moskva. Radioforbudet førte til en oppblomstring av den [[illegale aviser|illegale pressa]]. Ved hjelp av unnagjemte radiomottakere tok man inn de «ulovlige» sendingene, og formidlet nyhetene videre i de enkle, primitive men svært så effektive illegale avisene.

Krigen hadde lenge isolert Anna fra ektemannen, og isolerte henne nå fra familien i Norge. I 1942 var hun spesielt bekymret for svogeren, som hun visste satt som tysk fange.<ref>Side 68. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref> Bekymringen var på sin plass. [[Bjarne Dalland]] ble skutt på [[Trandumskogen|Trandum]] året etter. Radiostemmen fra Moskva sørget imidlertid for at hennes nærmeste fikk en kjærkommen og uventet kontakt med Anna: Ektemannen Randulf Dalland hadde klart å ta seg til [[Storbritannia]], hadde sluttet seg til de norske styrkene i [[Skottland]] og satt ved radioen i militærleiren da det brått gikk opp for ham at det var konas stemme han lyttet til. Også i Norge hadde familien opplevd det sterkt da den kjente stemmen brøt gjennom eteren.

Med tiden ble arbeidsforholdene for radiofolkene i Moskva noe bedre, både når det gjaldt organiseringen og personalsituasjonen. Flere nordmenn og norsktalende ble på ulikt vis tilknyttet de norske radiosendingene i krigsårene, blant andre Jelena Aspås, [[Leonard Aspås]], [[Solveig Berg]], [[Gotfred Hølvold]], [[Hildur Hølvold]], [[Håkon Sneve]] og [[Håkon Kahrs Sund]]. I 1943 ble Anna Dalland selv forfremmet til nestleder i den norske redaksjonen.<ref>Side 70. Morten Jentoft: ''Radio Moskva'', Gyldendal, Oslo 2012</ref>