Redigerer Animasjon (avsnitt)

== Typer og teknikker ==
De vanligste typene animasjonsfilm er tegnefilm (tegnet animasjon), dokkefilm/[[stop-motion]] (av plastelinafigurer, papirfigurer og mer avanserte dukker som dem [[Ivo Caprino]] brukte), [[dataanimasjon|data- eller computeranimasjon]] (ofte også kalt [[CGI]], det vil si ''computer generated images'') eller kombinasjoner av disse. Animasjon omfatter også «bevegelig» [[datagrafikk]], såkalt [[dataanimasjon]]. Andre animasjonsteknikker er blant annet «tweening» og [[piksilasjon]].

De ulike animasjonsteknikkene blir ikke sjelden kombinert, også med [[realfilm]], for å oppnå forskjellige visuelle [[Sansebedrag|illusjon]]er og effekter.

=== Tegnet animasjon ===
Her var engelskfødte [[J. Stuart Blackton]] og franksmannen [[Émile Cohl]] pionérer. Blackton var virksom i [[USA]]. Produksjonsteknikkene for tegnefilm har utviklet seg mye de siste årtiene, og det lages sjelden en «ren» tegnefilm lenger – som regel er dataskapte effekter eller CGI involvert i filmer med store budsjetter. Før [[celluloid]], gjennomsiktige ark av en slags plast, ble tatt i bruk, ble hver enkelttegning tegnet i sin helhet. Både den stillestående bakgrunnen og den «bevegelige» forgrunnen, ble da tegnet på nytt. Dette kan blant annet sees i eksperimentfilmen  ''Gertie the Dinosaur'' fra [[1914]] av amerikaneren [[Winsor McCay]], men også i andre [[kortfilm]]er som for eksempel er tegnet på tavler. Dette er meget tidkrevende, og en av løsningene som ble brukt kan ses i noen av de tidlige tegnefilmene om Felix the Cat, hvor bakgrunnen og figurene ble tegnet på forskjellige ark, og figurene deretter skåret ut fra papiret og plassert over bakgrunnen. Men tegnefilmen begynte ikke å ta av før man begynte å tegne figurene på plastark som kunne legges over bakgrunnen. Etter at animatørene hadde tegnet på papir, ble tegningene overført for hånd til plastarkene og deretter fargelagt på baksiden og til slutt festet på film.

Slik celle-animasjon var en dyr prosess, og fra og med tegnefilmen ''[[101 dalmatinere – en sjarmør i pels]]'' som kom i [[1961]], sluttet Disney å male av de originale blyantskissene for hånd, og tok i bruk [[kopimaskin]]er for å trykke dem direkte på celluloiden, en metode som ofte kalles for xerografiprosessen. De første årene var det kun mulig å trykke dem i svart, noe som var med på å bidra til at animasjonen fikk et mer [[skisse]]aktig og rufsete, men også mer levende preg over seg. Få år etter ble samtlige tegnefilmer verden over laget på denne måten.

En lignende metode for å overføre animatørenes tegninger til celluloiden på kalt APT-prosessen (Animation Photo Transfer), ble benyttet i filmen [[Taran og Den sorte gryte]] fra 1985. Tegningene ble først fotografert med høyoppløselig litografisk film og hvert bilde ble deretter fremkalt på hvert sitt plastark.

Men film basert på celluloid og kamera var fremdeles relativt dyrt, og Disney-studioet tok på nytt i bruk teknologi som forenklet metodene. ''[[Den lille havfruen (film)|Den lille havfruen]]'' var den siste filmen fra Disney som benyttet seg av de tradisjonelle teknikkene. Deres neste film, ''[[Bernard og Bianca i Australia]]'', ble laget ved at karakterene (og bakgrunnene) ble scannet direkte inn i en computer, hvor de ble fargelagt digitalt og filmen til slutt printet ut direkte på film. Dette var både billigere og raskere og betød i tillegg nye muligheter for å legge inn effekter. Også her fulgte alle andre studioer snart etter.

I dag er det også blitt mulig å lage tegnefilm selv uten [[papir]], hvor man tegner direkte på dataskjermen, en metode som Disney brukte i tegnefilmene ''Prinsessen og frosken'' og ''Ole Brumm – Nye eventyr i Hundremeterskogen''.

=== Stop-motion ===
{{Utdypende|Stop-motion}}
Andre teknikker er blant annet den såkalte ''[[Stop-motion|stop-motion-teknikken]]'' der en bruker virkelige gjenstander som en flytter og avfotograferer bilde for bilde. Denne effekten brukes særlig i animasjon av dukker, leire- eller plastillinafigurer og ved ''cut-out-animasjon''. Innen cut-out animasjon er tegningene bygd opp av løse, flate papirbiter som flyttes litt mellom hvert stillbildeopptak.

=== Dataanimasjon ===
Ved hjelp av datamaskiner lages det tredimensjonale visuelle modeller av karakterer, objekter og omgivelser som deretter via programmer manipuleres på noenlunde tilsvarende måte som det gjøres ved stop-motion, selv om manipuleringsmetodene er vidt forskjellige og byr på langt større muligheter.

Dataanimasjon er i stor grad bygget på "key frames" eller "nøkler" som kontrollerer stillingen til objektene ved et definert tidspunkt. Dette gjør programmet i stand til å beregne bevegelsen mellom nøklene. Bevegelsene er glattere enn det som er mulig å få til ved stop-motion.

Det kan ta lang tid å lære seg et 3D program skikkelig, men det finnes også enklere 2D programmer med strekfigurer som bygger på de samme prinsippene.

=== Realfilm og animasjon ===
[[Spesialeffekter]] i film og lek med realfilmen begynte svært tidlig i filmhistorien da den fotografiske teknikken med «levende bilder» og de visuelle effektene ofte var like viktige som selve innholdet og historien. Et kjent eksempel er [[Georges Méliès]]' [[kortfilm]] ''[[Reisen til månen]]'' (''Le Voyage dans la lune'') fra [[1902]] der [[Jules Verne]]s fantastiske historie delvis gjengis som animasjon.

I [[1915]] utviklet animasjonsfilmpioneren [[Max Fleischer]] [[rotoskop]]et for å kunne tegne av realfilm med virkelige skuespillere og gjenstander bilde for bilde og dermed lage mer virkelighetstro bevegelser i en tegnefilm. Apparatet og teknikken ble blant annet brukt for å tegne [[Snøhvit]]-figuren i [[Walt Disney]]s tegnefilm [[Snehvit og de syv dverger]] fra [[1937]].

Flere filmer inneholder scener der realfilm er blandet med animasjonsfilm slik at levende skuespillere kan samhandle med animerte figurer. Dette gjelder for eksempel Disneys ''[[Mary Poppins]]'' fra [[1963]] og ''[[Hvem lurte Roger Rabbit?]]'' fra [[1988]]. I enda flere [[spillefilm]]er er realfilm blitt kombinert med animasjon av tredimensjonale objekter i stop-motion-teknikk. Denne teknikken kan brukes for å skape liv i fantasivesener og [[monster|monstre]] eller for å oppnå andre spesialeffekter. Klassiske eksempler er ''[[King Kong]]'' fra [[1933]] der scener med kjempegorillaen er utført som dokkefilm og klippes inn mellom realfilm-opptakene ellers i filmen, og eventyrfilmen ''[[The 7th Voyage of Sinbad]]'' fra [[1958]] der virkelige skuespillerne tilsynelatende slåss mot en rekke monstre i en teknikk som ble markedsført som ''dynamation''.

Fra 1990-tallet har [[dataanimasjon]] ([[CGI]]) stadig oftere inngått sammen med realfilm i vanlige [[spillefilm]]er. En av de tidlige filmene med denne teknikken var actioneventyret ''[[Jurassic Park (film)|Jurassic Park]]'' fra 1993 der «levende» dinosaurer løper gjennom landskapet med virkelige skuespillere. En variant av CGI er [[motion capture]]-teknikken, på engelsk også kalt ''motion tracking'' eller forkortet ''mocap'', der bevegelsene hos en virkelig person blir registrert digitalt for deretter å bli overført til en dataskapt figur som dermed får livaktige bevegelser. Teknikken brukes både i [[videospill]] og i filmer, for eksempel i filmene om [[Ringenes herre (film)|Ringenes Herre]] der en levende skuespiller spilte bevegelsene til den dataskapte [[Gollum]].

Blandingsformene med dataanimasjon og tradisjonell film blir oftest betegnet som realfilm.