Redigerer Anikita Repnin (avsnitt)

===Virke===
Han var en nær medarbeider av [[Peter den store]], som han også hadde vokst opp sammen med. Da Sofia Aleksejevna ble satt inn som regent i 1689, fulgte han Peter til klosteret [[Troitse-Sergijeva Lavra]], og dro deretter selv til [[Azov]] for å slutte seg til kampene i [[den russisk-tyrkiske krig (1686-1700)]]. I løpet av disse kampene ble han forfremmet til [[general]].

Deretter deltok han aktivt i kampene i den store nordiske krig. I begynnelsen av krigen reiste han til Novgorod for å rekruttere nye styrker. Samtidig ble han utnevnt til Novgorods guvernør. I mars 1701, på grunn av avtalen med den polske konge August II, ble Repnin sendt med 19 infanteriregementer til Livland for å forsterke feltmarskalk Steinaus armé. Etter nederlaget som Steinau led mot Karl XII ved Riga førye Repnin sin hær over Druja og Opotjka til Pskov og forente den med generalfeltmarskalk Sjeremetevs armé.

Senere deltok han i Nöteborgs (1702), Nyenskans (1703) og Narvas (1704) erobringer, og fra slutten av 1704 til 1707 førye han småkrig mot svensker i Baltikum og Belarus.

I [[slaget ved Golovtsjin]] (1708) førte Repnin befsl over russiske styrker på venstreflanken. Svenskene drev bort hans divisjon, som retirerte i uorden til en skog. Han klarte å stanse sine styrker og gjenoppta striden, men da patronene tok slutt ble han tvunget til å fortsette retretten.

Peter den store var misfornøyd med Repnins handlemåte i slaget, og derfor stilte han generalen for krigsrett, der han ble degradert til menig soldat.

Han gjenopprettet sin posisjon etter den rolle han spilte i seieren i [[slaget ved Lesnaja]]. Under [[slaget ved Poltava]] hadde han kommandoen over sentrum, og ble deretter overført til området ved [[Østersjøen]].

Han var deretter guvernør for det [[Russland|russiske]] [[Guvernementet Livland]] i perioden [[1719]]&ndash;[[1726]],.<ref>''A ja O Taskuteatmik Eesti'', utgitt av forlaget Eesti Entsüklopeediakirjastus, Tallinn 2007, side 127.</ref> Han etterfulgte [[Aleksandr Danilovitsj Mensjikov]] som krigsminister da Mensjokov falt i unåde og [[Katarina I av Russland|Katarina I]] gjorde ham til [[feltmarskalk]].