Redigerer Angrepet på Kristianopel (avsnitt)

==Massakren==
Ved vanlig sedvane i krig hadde garnisonen forfektet deres liv ved å settet seg til motverge eller nektet å kapitulere, deretter var alle tre hundre knekter under deres tapre kaptein hugget ned til siste mann selv om det var tvilsomt om disse var gitt anledning til å få overgi seg mot nåde. Men det som kom etterpå fantes det knapt unnskyldning, for en slik avbefolkning som regel hendt på slutten av en langvarig beleiring for å statusere et eksempel gjennom terror og å skremte andre til å kapitulere. Kristianopel var tatt ved overrumpling uten stor tap for angriperne og uten at den mannlige befolkning hadde ytret noe til forsvaret.

Massakren på bybefolkningen hvis størrelse er ikke helt kjent, ble forferdelig. Menn som lå på deres senger ble stukket og hugget ned uten motverge, alle menn fra barnalder til de eldre ble uten unntak slaktet under vill panikk i gatene, i deres bygninger som ble utplyndret, senere satt i brann. Kvinner og barn ble ikke spart selv om Gustav Adolf hevdet i ettertiden å ha bedt sine soldatene om ikke å forgripe seg på kvinner, barn og eldre. Mange flyktet opp på vollene hvor disse sprang ut i graven i blind redsel. Flere kom ned gjennom sjøporten til havnen der de kom seg på båter med svenskene lik bak dem. Tre båter overbelastet under vekten av kvinner, barn og menn sank, mange druknet i fortvilelse.

En halvnakne prest, Mogens Jørgensen med sin familie og om mulig de meste velstående i byen ble skånte av den unge kronprinsen som bare var seksten år gammel i bytorget der de så fryktelige syn. Etter en beretning som kan være noe overdrevet skrytet prinsen av egne bragd og ment dessuten at Christian IV gjorde en feil ved å føre krig mot hans far Karl IX.

Om morgen ved klokken seks marsjerte den svenske rytteravdelingen ut i triumf, etterlatt seg byen under røyk og ild. Selv kirken var nedbrent og ødelagt av svenskene. Hvor mange som omkommet utenom de tre hundre soldater var ikke dokumentert for ettertiden, men flere hundrer var massakrert inkludert barn og kvinner. En vesentlig del skal ha reddet seg ved å rømte på deres båter og over graven som var fylte med mange døde.