Redigerer Angrepet på Danmark i 1940 (avsnitt)

== De involverte styrkene ==
{{Utdypende artikkel|Slagorden for Operasjon Weserübung - 9. april 1940}}

=== Tysklands styrker og angrepsplaner ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-S56521, Leonhard Kaupisch.jpg|miniatyr|General der Flieger Leonhard Kaupisch var øverstkommanderende for operasjonene mot Danmark, Weserübung-Süd.]]
Den 5. mars ble sjefen for Höheres Kommando XXXI, General der Flieger [[Leonhard Kaupisch]], utnevnt til øverstkommanderende for operasjonene mot Danmark. Kaupischs stabssjef, Generalmajor Kurt Himer, fungerte som den tyske øverstkommanderende inntil Kaupisch ankom København 10. april.<ref>Lindeberg, Lars: side 86</ref>

Den 2. april fastsatte Hitler datoen for angrepet til 9. april kl. 04.15 (05.15 tysk sommertid).

Planen for angrepet var følgende:<ref name="Lindeberg, Lars: side 10">Lindeberg, Lars: side 10</ref>

* En forsterket bataljon (II/IR 308 av 198. Infanterie-Division) skulle i passasjerskipet «Hansestadt Danzig», eskortert av isbryteren «Stettin» (Marine Gruppe 8), seile nord om [[Sjælland]], gå i land i [[København]], erobre [[Kastellet (København)|Kastellet]] og sikre at kong [[Christian X av Danmark|Christian X]] og den danske regjeringen ikke flyktet fra landet.
* Samtidig skulle den tyske ambassadøren i København, Cecil von Renthe-Fink, og hans stabssjef, som dagen før skulle sendes til byen i sivil, presentere den danske utenriksministeren for de tyske kravene om å underkaste seg okkupasjon.
* 198. Infanterie-Division (på 14&nbsp;500 mann) under kommando av generalmajor Roettig skulle erobre [[Sjælland]] og Lolland-Falster. Divisjonens hovedstyrke skulle landsettes i [[Korsør kommune|Korsør]] og rykke nordøst mot København, mens en mindre styrke skulle besette [[Nyborg]] på [[Fyn]] for å sikre landgangen.
* Fallskjermtropper av 4./FJR 1 skulle landsettes på Masnedø, erobre fortet og sikre [[Storstrømsbroen]].
* En bataljon (III/IR 305) skulle ta de tyske fergene «Mecklenburg» og «Schwerin» fra Warnemünde til [[Gedser]] og rykke nordover.
* En mindre styrke skulle gå i land i [[Middelfart]] og Snoghøj for å ta [[Lillebæltsbroen (1935)|Lillebæltsbroen]].
* 11. Schützenbrigade (motorisert) (på 8&nbsp;800 mann) under kommando av oberst Angern og forsterket med Maschinengewehr-Battalion 4 og 14 og en bataljon fra «General Göring» Reg. skulle krysse grensen ved [[Padborg]] og Rens. Deretter skulle de rykke nordover for å slutte seg til fallskjermstroppene som tidlig om morgenen skulle slippes over [[Aalborg|Ålborg]] for å erobre de to flyplassene der.
* Panzer Abteilung ZbV 40, 2. og 3. Artillerie-Abt. og tre [[pansertog]] skulle støtte fremrykningen i [[Jylland]] med 43 stridsvogner av typen [[Panzer I|Pz.Kpfw. I]] og [[Panzer II|Pz.Kpfw. II]] samt panserbiler av typen [[Leichter Panzerspähwagen|Sd.Kfz. 222]] og [[Schwerer Panzerspähwagen|Sd.Kfz. 231]].
* [[Deutsche Luftwaffe|Luftwaffes]] X. Fliegerkorps skulle stille 10 skvadroner bombefly og 10 jagerskvadroner til rådighet for operasjonen, i alt ca. 250 fly. Flyene skulle angripe [[Værløse flystasjon]] for å nedkjempe det danske flyvåpenet på bakken og «demonstrere» over København – klar til å slippe sin bombelast over hovedstaden hvis den danske regjeringen besluttet å gjøre motstand. To [[skvadron]]er stupbombere skulle holdes i beredskap i Tyskland, og dessuten skulle korpset stille et antall rekognoserings- og transportfly til rådighet.
* [[Kriegsmarine]] skulle sørge for de nødvendige krigs- og transportskipene for operasjonen.
* En sivilkledd gruppe fra spesialstyrken ''Baulehrbataillon z. b. V. 800'' (ofte bare kalt «Brandenburger») skulle krysse grensen et par timer før invasjonen, for å hindre at danskene sprengte viktige anlegg i luften.

=== Danmarks forsvar i 1940 ===

[[Fil:Christian_X_of_Denmark.jpg|thumb|Kong Christian X av Danmark.]]

I 1937 var det åpenbart for den danske regjeringen at det danske forsvaret måtte moderniseres og utvides for å kunne avskrekke naboen i sør. Samme år ble en utvidelse av hæren påbegynt. Blant annet ble det opprettet en overkommando, to divisjoner &ndash; en for forsvaret av Sjælland og en for forsvaret av Jylland &ndash; en garnison på [[Bornholm]]; flyvåpenet ble omstrukturert og det ble opprettet støtteenheter innenfor luftvern, ingeniørtropper og transportenheter.<ref name="Dildy, Douglas C.: side 21 - 22">Dildy, Douglas C.: side 21 - 22</ref>

Hærens øverstkommanderende var den 70-årige danske monarken Kong [[Christian X av Danmark|Christian X]] av Danmark. Generalmajor William Wain Prior var sjef for hæren og viseadmiral H. Rechnitzer var sjef for marinen. Den Sjællandske Division var under kommando av generalmajor Hans Aage Rolsted og hadde hovedkvarter i København, mens Den Jydske Division under kommando av generalmajor Frederik Christian Essemann hadde hovedkvarter i [[Viborg]].

De to divisjonene bestod av syv infanteriregimenter, to kavaleriregimenter, Den Kongelige Livgarde (kongens garde) og tre feltartilleriregimenter. Men regimentene var egentlig små administrative staber ansvarlige for opptreningen av 6600 vernepliktige hvert år, noe som innebar at regimentene var alvorlig underbemannet. I løpet av vinteren 1939–1940 ble hæren delvis mobilisert, og 9. april 1940 hadde den danske hæren i alt {{formatnum:15000}} mann, hvor 8000 av dem var vernepliktige.

Den danske hæren og marinen hadde mye foreldet materiell og ingen eller lite felterfaring. Den danske hæren hadde ikke vært i kamp siden [[1864]] da den kjempet mot [[Preussen]] og [[Østerrike]] i den [[andre slesvigske krig]]. De fleste danske soldatene var utrustet med geværet [[Krag-Jørgensen|M.1889]] og en sykkel, og enkelte hadde maskingeværer av typen [[Madsen maskingevær|Madsen M.1929]] eller rekylgeværer av typen Madsen M.1924. Soldatenes uniformering besto for det meste av en svart kappe og stålhjelm. En av de danske soldatenes få fordeler i den korte konflikten var M.1938 Madsen 20 mm maskinkanon som viste seg å være et godt panservernvåpen. For de tyske panservognene ble møtet med dette våpenet en ubehagelig overraskelse.<ref name="Lindeberg, Lars: side 36 - 37">Lindeberg, Lars: side 36 - 37</ref>

Hæren hadde også noen 37 mm Bofors M.1937 panservernskanoner i besittelse. Som luftvern hadde den danske hæren luftvernskanonen 75 mm L/49 M.1932. Tre batterier var stasjonert i [[Sønderjylland]], og klarte å treffe flere av tyskernes bombe- og jagerfly i løpet av den fire timer lange krigen mot tyskerne.

[[Fil:Weserübung-Süd Danes 2.PNG|thumb|Gruppe fra et av 4. Bataljons sykkelkompanier som har deltatt i trefningen ved Bredevad, fotografert ved Hellevad den 9. april 1940.]]
Hæren ble støttet av Hærens Flyvertropper (Hærens flyvåpen) som besto av to jagerskvadroner utrustet med 13 Gloster Gauntlet dobbeltdekkere og syv av de moderne nederlandske jagerflyene [[Fokker D.XXI]]. I tillegg til disse hadde det danske luftvåpenet 28 rekognoseringsfly og 19 skolefly. De danske luftstyrkene var stasjonert på Værløse flystasjon nær København. 

Den danske marinen hadde sin opprinnelige base i København, men som følge av mobiliseringen hadde fartøyene blitt utstasjonert på forskjellige steder i landet. Marinen besto av 1500 mann og 58 fartøy (2 artilleriskip, 6 torpedobåter, 7 undervannsbåter, 3 mineleggere, 9 minesveipere, 4 inspeksjonsskip samt verksteds- og oppmålingsskip). De fleste skipene var imidlertid gamle og foreldede. De beste fartøyene var de to gamle artilleriskipene «Peder Skram» og «Niels Juel». De mest moderne var tre torpedobåter bygd i begynnelsen av [[1930-årene]] og fire undervannsbåter. Marinen hadde sitt eget flyvåpen (Marinens Flyvevæsen) som besto av to luftflotiljer (på skvadronstørrelse), en av dem utrustet med 13 gamle Heinkel H.E.8 sjøfly med hovedbase i København og en flotilje utrustet med åtte av de eldre Hawker Nimrod Mk. II jagerflyene med base på Avnø.<ref name="Dildy, Douglas C.: side 21 - 22" /><ref>Lindeberg, Lars: side 11</ref>

Kystforsvarets forter ved København (Middelgrundsfortet, Flakfortet og Dragørfortet) var ikke krigsbemannte. På Middelgrundsfortet hadde man i begynnelsen av april 1940 gjort klar til å motta 450 nye rekrutter 9. april. Masnedøfortet ved Storstrømmen var ikke operativt og var derfor kun bemannet med en sivil fortmester og to vernepliktige.<ref>Den parlamentariske kommissions betænkning: Bind 1,2, side 131</ref> 

Ved begynnelsen av andre verdenskrig i september 1939 la [[Kriegsmarine|den tyske marinen]] ut minefelter i internasjonalt farvann ved inngangene til [[Østersjøen]]. I november 1939 ble den danske regjeringen fra tysk side presset til også å utlegge minefelter i dansk territorialfarvann i [[Øresund]] og i [[Storebælt]] og [[Lillebælt]]. Tyskerne mente å ha konstatert at britiske ubåter hadde passert neddykket inn i Østersjøen gjennom dansk territorialfarvann, til tross for at dette var forbudt i henhold til de danske nøytralitetsbestemmelsene. De danske minefeltene ble bevoktet av danske orlogsfartøyer og de tyske tilsvarende av tyske fartøyer. I slutten av mars 1940 begynte tyskerne å rydde gjennomganger gjennom deres egne minefelter.<ref>Den parlamentariske kommissions betænkning: Bind 1,2, side 131</ref>

Også ved innseilingen til Københavns havn var det lagt ut minefelter idet det i henhold til de danske nøytralitetsbetemmelsene ikke var tillatt fremmede krigsskip i å entre  havnen. Men våren 1940 var minefeltene deaktiverte og bevoktningen inndratt på grunn av store mengder is i Øresund.<ref>Den parlamentariske kommissions betænkning: Bind 1,2, side 147</ref>