Redigerer Anglo-normannisk (avsnitt)

== Egenskaper ==
Som et langue d'oïl hadde anglo-normannisk utviklet seg parallelt med sentrale gallisk-romanske dialekter som etter hvert ble til [[paris]]isk fransk i henhold til grammatikk, uttale og ordforråd – det er også viktig å huske at før signeringen av [[Bestemmelsen av Villers-Cotterêts]] i [[1539]], hadde fransk ikke blitt standardisert som et offisielt administrativt språk i kongedømmet Frankrike.

[[Mellomengelsk]] ble meget påvirket av både anglo-normannisk og senere av anglo-fransk. En del etymologer har kalt anglo-normannisk for «den tapte forbindelsen» (''«missing-link»'') på grunn av mange [[etymologi]]ske ordbøker synes å overse dets bidrag til engelsk.

Anglo-normannisk [[Morfologi (lingvistikk)|morfologi]] og uttale kan bli dedusert fra dens arv i engelsk. Det meste av dette er gjort i sammenligning med kontinental fransk. Engelsk har mange doble ord (dubletter eller «etymologiske tvillinger») som et resultat av denne kontrasten.

* ''warranty – guarantee''
* ''warden – guardian''
* ''glamour – grammar'' (se nedenfor)
* ''catch – chase'' (se nedenfor)

Sammenlign også: 
* ''wage'' (anglo-normannisk) – ''gage'' (fransk)
* ''wait'' – ''guetter'' (fransk)
* ''war'' (fra anglo-normannisk ''werre'') – ''guerre'' (fransk)
* ''wicket'' (anglo-normannisk) – ''guichet'' (fransk)

[[Palatalisering]] av [[Velarer|velar konsonanter]] før frontvokal skaper ulike resultater på normannisk til sentrale langue d'oïl-dialekter som utviklet seg til fransk. Engelsk har derfor, for eksempel, ordet ''fashion'' fra normanniske ''féchoun'' i motsetning til ''façon'' på moderne fransk.

Palatalisering av velar konsonanter før {{IPA|/a/}} som påvirket utviklingen av fransk skjedde ikke i normanniske dialekter nord for [[ligne Joret|Joret]]. Engelsk har derfor arvet ord som beholdt velar [[plosiv]] (lukkelyd) hvor fransk har en [[frikativ]] (hemmelyd):

{| border="0"
!Engelsk!!< Normannisk!!= Fransk
|-
|cabbage||< caboche||= chou
|-
|candle||< caundèle||= chandelle
|-
|castle||< caste(l)||= château
|-
|cauldron||< caudron||= chaudron
|-
|causeway||< cauchie||= chaussée 
|-
|catch||< cachi||= chasser 
|-
|cater||< acater||= acheter 
|-
|wicket||< viquet||= guichet
|-
|plank||< pllanque||= planche
|-
|pocket||< pouquette||= poche
|-
|fork||< fouorque||= fourche
|-
|garden||< gardin||= jardin
|}

Andre som ''captain'', ''kennel'', ''cattle'' og ''canvas'' eksemplifiserer hvordan normannisk beholdt en {{IPA|/k/}}-lyd fra latin som ikke ble beholdt i fransk.

Imidlertid kunne anglo-normannisk også fungere som kanal for franske ord som kom til England: for eksempel: ''challenge'' viser åpenbart en form av fransk opprinnelse framfor det normanniske ''calenge''.

Det var også vokalforskjeller: sammenlign anglo-normanniske ''profound'' med pariserfranske ''profond'', ''soun'' 'sound' – son, ''round'' – ''rond''. De førstnevnte ordene var opprinnelig uttalt noe i retningen av henholdsvis 'profoond', 'soond', 'roond' (sammenlign den tilsvarende [[nasal lukkelyd|denasalisert]] vokaler i moderne normannisk), men senere utviklet deres moderne uttale på engelsk.

Ettersom mange ord etablert i anglo-normannisk fra fransk via mellomleddet normannisk ikke var en del av prosessen med lydendring som fortsatte på deler av kontinentet, bevarte engelsk tidvis tidligere uttale. Eksempelvis 'ch' pleide å være {{IPA|/tʃ/}} i middelalderfransk; moderne fransk har {{IPA|/ʃ/}}, men engelsk har bevart den eldre lyden (i ord som ''chamber'', ''chain'', ''chase'' og ''exchequer'').

Tilsvarende hadde 'j' en eldre {{IPA|/dʒ/}}-lyd som den fortsatt har i engelsk og i en del moderne normanniske dialekter, men har utviklet seg til {{IPA|/ʒ/}} i moderne fransk.

Ordene ''veil'' (norsk: slør) og ''leisure'' (norsk: fritid ) har beholdt {{IPA|/ei/}} (det samme har moderne normannisk i ''vaile'' og ''laîsi'') som i fransk har blitt erstattet med {{IPA|/wɑː/}} ''voile'', ''loisir''.

Ordet ''mushroom'' (norsk: [[sopp]]) har bevart en [[sibilanter|sibilant]], en vislelyd, i ''mousseron'' som ikke er nedtegnet i fransk rettskrivning, tilsvarende med ''cushion'' for ''coussin''. Omvendt minner uttalen av ordet ''sugar'' det normanniske ''chucre'' selv om stavingen ligger nærmere franske ''sucre''. Det er mulig at den opprinnelige lyden var en [[apikal]] vislelyd som baskiske '''s'''.

Merk at dublettene ''catch'' (norsk: gripe/fangst) og ''chase'' (norsk: jage/bytte) er begge avledet fra latinske ''captiare''. ''Catch'' demonstrerer den normanniske utviklingen av velar mens ''chase'' er det franske likeverdig ordet som er importert med en noe annen mening. Meningsforskjeller mellom anglo-normannisk og fransk har ført til mange ”faux ami” (falske venner), ord med tilsvarende form men annen mening, i moderne engelsk og moderne fransk.

Et interessant spørsmål har oppstått om man betrakter engelsk ordforråd av germansk og særlig [[norrøn]] opprinnelse. Ettersom normannisk, som er et romansk språk, inneholder en del ord fra norrøn bakgrunn har ordene blitt introdusert til England som anglo-normanniske uten å være av romansk opprinnelse. Faktisk kan man noen ganger identifisere slektskap som ''flock'' (norsk: flokk), som eksisterte i England fra før den normanniske invasjonen, og ''flloquet'', germansk ord i normannisk. Kasus i ordet «mug» (norsk: mugge/krus) demonstrerer at i forekomster kan anglo-normannisk ha nyinnført en del norrøne elementer som allerede var tilstede i angelsaksisk. ''Mug'' hadde blitt introdusert i nordlige angelsaksiske dialekter av norrøne bosetninger i vikingtiden. Det samme ordet hadde også blitt etablert i Normandie av norrøne bosetninger der og ble således tatt med over Den engelske kanal forkledd som normannisk etter 1066 og ble etablert først i sørlige gammelengelske dialekter. Det er derfor argumentert at ordet ''mug'' i engelsk viser en del av den kompliserte germanske arv i anglo-normannisk.

Mange uttrykk som er benyttet i engelsk i dag har sin opprinnelse i anglo-normannisk (for eksempel uttrykket ''before-hand'' (norsk: «på forhånd») som er avledet fra anglo-normanniske ''avaunt-main''), det samme gjør mange moderne ord med spennende etymologier. Eksempelvis ''Mortgage'' (norsk: pant/pantsetting) betyr bokstavelig «dødslønn» på anglo-normannisk. ''Curfew'' (norsk: portforbud, aftenklokke) betyr bokstavelig ''cover-fire'' (norsk: dekkild), og viser til en tid om kvelden da all ild måtte bli dekket til og skjult. 

Innflytelsen til anglo-normannisk var meget asymmetrisk i det at svært lite påvirkning fra engelsk ble ført over til de besittelsene som de anglo-normanniske kongene hadde på kontinentet. En del administrative begreper har overlevd i en del steder på fastlandet Normandie: ''forlenc'' (fra ''furrow'' (norsk: fure), sammenlign ''[[furlong]]'' (et ord for en måleenhet) på halvøya [[Cotentin]] og den generelle bruken av ordet ''acre'' som målenhet i Normandie inntil overgangen til metersystemet kom på 1800-tallet. Ellers finnes det direkte innflytelse av engelsk på fastlandsnormannisk (som ''smogler'' fra engelske «to smuggle», norsk: å smugle/smugler), noe som kommer av den direkte kontakten i senere århundrer med engelsk framfor tidligere anglo-normannisk.

Selv om anglo-normannisk falt ut av daglig bruk på slutten av [[middelalderen]] da [[mellomengelsk]] ble sterkere, har det etterlatt uutslettelig preg på engelsk språk. Tusener av ord, fraser og uttrykk er avledet fra det. Engelsk ville ha vært et svært forskjellig språk uten innflytelse av anglo-normannisk.