Redigerer Angkor Vat (avsnitt)

== Arkitektur ==
=== Byggemåte og byggestil ===
[[Fil:Awatcornertower01.JPG|thumb|Det nordvestlige tårnet i det indre galleriet ved solnedgang]]
Angkor Wat er et eksempel på stilen i den klassiske [[Arkitektur i Angkor|khmerarkitektur]]en — Angkor Wat-stilen — som det har gitt navn til. På 1300-tallet hadde khmerarkitektene blitt dyktige og sikre i bruken av [[sandstein]] (i stedet for [[murstein]] eller [[lateritt]]) som det primære byggematerialet. De fleste av de synlige områdene er av sandsteinsblokker, mens det er brukt lateritt til den ytre muren samt ikke-synlige strukturelle deler. Hvilket bindemiddel som er brukt til å samle blokkene, er ennå ikke endelig klarlagt, men både naturlig [[harpiks]] og [[kalsiumhydroksid|lesket kalk]] har blitt foreslått.<ref>{{Språkikon|en}}[http://ospiti.thunder.it/gacp German Apsara Conservation Project]   {{Wayback|url=http://ospiti.thunder.it/gacp |date=20050205015542 }} Byggeteknikker, s. 5.</ref>

Angkor Wat har spesielt tiltrukket seg oppmerksomhet for harmonien i designet, som har blitt sammenlignet med arkitekturen i [[antikkens Hellas]] eller [[Romerriket|oldtidens Rom]]. Ifølge Glaize fremviser tempelet «''en klassisk perfeksjon ved den avgrensede monumentalitet av de fint avbalanserte elementene og den presise oppstilling av proporsjonene. Det er et arbeide preget av makt, enhet og stil''».<ref>Glaize s. 25.</ref>

De karakteristiske elementene for den arkitektoniske stilen inkluderer: [[bue (arkitektur)|spissbuede]] tårn formet som [[lotusrot|lotusknopper]]; [[Arkitektur i Angkor#Galleri|halv-gallerier]] for å utvide forbindelsesganger; aksegallerier som forbinder innelukker og korsterrasser langs hovedaksene i tempelet. Typiske dekorative elementer er [[Arkitektur i Angkor#Guddommer og nymfer|guddommer og nymfer]], [[relieff|basrelieffer]] og på [[pediment]]ene omfattende og fortellende scener. Billedhuggerarbeidene på Angkor Wat anses for å være konservative, da de er mer statiske og mindre yndefulle enn tidligere arbeider.<ref>{{Språkikon|en}}APSARA, [http://www.autoriteapsara.org/en/angkor/art/styles/angkorian/angkor_vat.html Angkor Wat-stilen] {{Wayback|url=http://www.autoriteapsara.org/en/angkor/art/styles/angkorian/angkor_vat.html |date=20060212163453 }}</ref> Andre elementer i designet har blitt ødelagt av plyndring og tidens tann, blant annet [[forgylning|forgylt]] [[stukkatur]] på tårnene, forgylning av noen av figurene i basrelieffene og treloft og -dører.<ref>Freeman og Jacques s. 29.</ref>

Angkor Wat-stilen ble etterfulgt av stilen i [[Bayon]]perioden, hvor kvalitet ofte ble ofret fremfor kvantitet.<ref>Freeman og Jacques, ''Ancient Angkor'' s. 31.</ref> Andre templer i samme stil ved [[Angkor]] er [[Banteay Samré]], [[Thommanon]], [[Chau Say Tevoda]] og de tidlige [[Preah Pithu]]templene. Utenfor Angkor er andre eksempler [[Beng Mealea]] og deler av [[Phnom Rung|Phanom Rung]] og [[Phimai]] i Thailand.

=== Konstruksjonsteknikker ===
Steinene, glatte som polert marmor, ble lagt uten mørtel med svært tette skjøter som noen ganger var vanskelige å finne. Blokkene ble i noen tilfeller holdt sammen av [[tappsammenføyning]]er, andre steder brukte de [[svalehaleskjøt|svalehale]] og gravitasjon. Blokkene ble antakelig satt på plass ved hjelp av en kombinasjon av elefanter, tau, [[trinse]]r og bambusstillas. [[Henri Mouhot]] registrerte at de fleste av blokkene hadde hull som var 3&nbsp;cm dype og 2,5&nbsp;cm i diameter. Det er flere hull på større blokker. Noen forskere har antydet at disse ble brukt til å binde dem sammen med jernstenger, mens andre hevder de ble brukt til å holde midlertidige pinner for å hjelpe til med å manøvrere dem på plass. De kambodsjanske arkitektene lagde aldri buer lik de som ble brukt av romerne, men de benyttet seg av [[Utkraget bue|utkragede buer]]. Buene viste seg ofte å være ustabile og kollapset gjerne. Monumentet er laget av enorme mengder sandstein, like mye som [[Khafrepyramiden]] i Egypt (over 5 millioner tonn). Sandsteinen måtte transporteres fra et stenbrudd i [[Kulenfjellet]] omtrent 40&nbsp;km nordøst for Angkor. Steinene ble sannsynligvis transportert på flåter langs Siem Reapelven. Ved utforskingen av Angkor fjernet franskmennene mange av monumentene med de samme metodene. Noen statuer tatt av franskmennene gikk tapt da flåtene kantret. En moderne ingeniør anslår at det ville ta 300&nbsp;år å fullføre Angkor Wat i dag. Det er likevel dokumentert at byggingen ble påbegynt like etter Suryavarman II kom til tronen og ble avsluttet like etter hans død, og tok altså ikke mer enn 40&nbsp;år.

Nesten alle flater, kolonner, overliggere og selv taket har utskjæringer. Det er kilometer med relieffer som illustrerer scener fra indisk litteratur inkludert [[enhjørning]]er, [[griff]]er, bevingede drager som trekker vogner samt krigere som følger en leder som rir på en elefant og himmelske danserinner med forseggjorte frisyrer. Galleriveggen alene er dekorert med nesten 1000 kvadratmeter relieffer. Hull på noen av veggene indikerer at de kan ha vært dekorert med bronseplater. Disse var svært verdifulle i gammel tid, og var et yndet mål for røvere.

=== Karakteristiske trekk === 
==== Ytre innelukke ====
[[Fil:Awatplan05colours.PNG|thumb|400px|Et oversiktskart over Angkor Wat.]]
Den ytre muren (1024 × 802&nbsp;m og 4,5&nbsp;m høy) er omgitt av en 30&nbsp;m bred forplass og en 190&nbsp;m bred vollgrav. Adgang til tempelet skjer via en jorddemning mot øst og en hevet sandstensvei mot vest; sistnevnte, som er hovedinngangen, er en senere tilføyelse, og den har kanskje erstattet en trebro.<ref name="FJ 49">Freeman og Jacques s. 49.</ref> Ved hvert verdenshjørne er det en overdimensjonert dørkonstruksjon, kalt en [[gopura]]. Den vestlige er langt den største og har tre tårnruiner. Glaize noterer at denne gopuraen både skjuler og kopierer formen på hovedtempelet.<ref>Glaize s. 61.</ref> Under det sydlige tårnet står en statue av [[Vishnu]], kjent som «Ta Reach», som kanskje opprinnelig har vært i tempelets sentrale alter<ref name="FJ 49" />. Det løper gallerier mellom tårnene og så langt som til to ytterligere innganger på hver side av gopuraen, som ofte omtales som «elefantporter» da de er store nok til å tillate at disse dyrene kan komme inn. Disse galleriene har kvadratiske søyler på den ytre (vestlige) siden og en lukket mur på den indre (østlige) siden. Loftet mellom galleriene er dekorert med [[lotusrot|lotusrosetter]]; mens den vestlige side av muren er dekorert med dansende figurer og den østlige siden med vinduer med rekkverk, dansende mannlige figurer og devaer, inklusive en (syd for inngangen) som er den eneste som viser en devas tenner.

Den ytre muren inneslutter et område på {{Nowrap|820 000 m²}}, som ut over området med det egentlige tempelet opprinnelig var bebygd med en by, og nord for tempelet det kongelige palass. Som alle sekulære bygninger i Angkor var disse bygningene oppført av ikke-holdbare materialer og ikke stein, så bortsett fra konturerne av noen av veiene er det ingenting igjen av dem<ref name="Freeman50">Freeman og Jacques s. 50.</ref>, og det meste av arealet er nå dekket av skog. En 350&nbsp;m lang adgangsvei med [[Arkitektur i Angkor#Naga|naga]]rekkverk og seks sett trapper som leder ned til byen på hver side forbinder den vestlige gopuraen til det egentlige tempelet. Hver side har likedan et [[Arkitektur i Angkor#Bibliotek|bibliotek]] med innganger i hvert verdenshjørne foran det tredje sett av trapper regnet fra inngangen og en dam mellom biblioteket og selve tempelet. Dammene og korsterrassen, som voktes av løver, og som forbinder adgangsveien med den sentrale strukturen, er senere tilføyelser<ref name="Freeman50" />.

==== Den sentrale strukturen ==== 
[[Fil:Angkor-wat-central.jpg|thumb|En modell som viser den sentrale strukturen.]]
Tempelet står på en jordterrasse som er hevet over nivået hvor den omkringliggende byen lå. Det består av tre rektangulære [[Arkitektur i Angkor#Galleri|gallerier]], hvert av dem høyere enn det foregående, som stiger opp mot et sentralt tårn. Mannikka tolker disse galleriene som en dedikasjon til kongen, [[Brahma]], månen og [[Vishnu]]<ref name="Ohio" />. Hvert galleri har en [[gopura]] ved hvert punkt, og de to indre galleriene har begge tårn i hjørnene. Sammen med det sentrale tårnet er tårnene plassert som prikkene i femtallet på en terning. Fordi tempelets hovedindgang vender mot vest er de store elementene inne i tempelet forskjøvet mot øst, noe som gir mer plass på den vestlige siden av hvert innelukke og galleri. Av samme grunn er vestvendte trinn mindre steile enn trinnene på de øvrige sidene.

Det ytre galleriet måler 187 × 215 meter med paviljonger foran tårnene i hvert hjørne. Galleriet er åpent mot yttersiden av tempelet med halvgallerier med søyler som utvider og støtter strukturen. Det ytre galleriet forbindes på den vestlige siden med det andre innelukket av en korsformet søylegang kalt ''Preah Poan'' («De tusen Buddhaers hall»). Grunnen til navnet er at avbildninger av [[Siddharta Gautama|Buddha]] har blitt etterlatt i søylegangen av pilegrimer gjennom århundrer, hvorav de fleste riktignok er fjernet nå. Dette området av tempelet har mange inskripsjoner om pilegrimenes gode gjerninger, de fleste på [[khmer (språk)|khmer]], men også noen på [[burmesisk]] og [[japansk]]. De fire små gårdsrommene som avgrenses av søylegangen har muligens opprinnelig vært fylt med vann.<ref>Glaize s. 63.</ref> Nord og sør for søylegangen ligger det [[Arkitektur i Angkor#Bibliotek|bibliotek]].

Videre opp er den andre gallerirekken og de indre galleriene forbundet med hverandre av en korsformet terrasse og flankert av biblioteker. Også denne terrassen er en senere tilføyelse. Fra det andre nivået og oppover myldrer devaer på murene, alene eller i grupper på opp til fire. Det andre nivåets innelukke er 100 x 115 meter og har kanskje opprinnelig vært oversvømmet for å symbolisere havet omkring fjellet [[Meru (mytologi)|Meru]].<ref>Ray, ''Lonely Planet guide to Cambodia'' s. 195.</ref> Tre sett trapper på hver side leder opp til hjørnetårnene og gopuraene i det indre galleriet. De meget steile trappene symboliserer hvor vanskelig det er å stige opp til gudenes kongerike.<ref>Ray s. 199.</ref> Dette indre galleriet, kalt ''Bakan'', er en 60 × 60 meter stor plass med aksegallerier som forbinder hver gopura med det sentrale alteret og underaltre plassert i hjørnetårnene. Loftene i galleriene er dekorert med et slangekroppsmotiv som ender i løvehoder eller [[garuda]]hoder. Uthoggede [[Arkitektur i Angkor#Overliggere og pedomenter|overliggere og pedimenter]] utsmykker inngangene til galleriene og altrene.

Tårnet over det sentrale alteret reiser seg 43 meter fra terrassen og i alt 65 meter fra bakken. I motsetning til tidligere eksempler på templer bygget som tempelfjell er det sentrale tårnet høyere enn de omgivende fire.<ref>Briggs s. 199.</ref> Selve alteret, som opprinnelig var åpent og med en statue av Vishnu, ble omgitt av murer da tempelet ble konvertert til [[Theravada|buddhisme]]n, hvor de nye murene viser stående Buddhaer. I 1934 gravde konservatoren George Trouvé ut hullet under det sentrale alteret, og fant det fylt med sand og vann da det allerede hadde blitt plyndret for sine skatter. I 23 meters dybde fant han likevel to sirkulære gullblader som hadde fungert som en offergave i forbindelse med grunnleggelsen.<ref>Glaize s. 65.</ref>

==== Utsmykning ==== 
[[Fil:Awatdevatasupperlevel01.JPG|thumb|left|Avbildninger av guddommer er karakteristiske for Angkor Wat-stilen.]]
Integrert med arkitekturen i bygningen og en av grunnene til Angkor Wats berømmelse er den omfattende utsmykningen som primært består av friser av basrelieffer. Den indre muren i det ytre galleriet har en serie store scener som primært viser episoder fra hindufortellingene [[Ramayana]] og [[Mahabharata]]. Higham har kalt disse for ''«det største kjente lineære eksempel på steinuthugging»''.<ref>Higham, ''Early Cultures of Mainland Southeast Asia'' s. 318.</ref> Regnet fra det nordvestlige hjørnet og mot klokken viser de vestlige galleriene slaget ved Lanka (fra Ramayana, hvor [[Rama]] beseirer [[Ravana]]) og [[slaget ved Kurukshetra]] (fra Mahabharata, som viser den gjensidige tilintetgjørelsen av [[Kaurava]]- og [[Pandava]]-klanene). På det sydlige galleriet følger den eneste historiske scenen, et opptog med [[Suryavarman II]], deretter følger de 32 helveter og 37 himmeler i hindumytologien.

Glaize skriver følgende om det;

<blockquote>''«Yama, overdommeren med utallige armer, ridende på en bøffel peker ut for sine to bisittere – registratorene Dharma og Sitragupta – de uheldige sjeler som skal kastes ned i helvete for å lide en raffinert ondskap som til tider ser ut til å være ute av proporsjoner med alvoret av den forbrytelsen som er begått. Således får personer som har skadet andres eiendom sine ben brukket, fråtsere blir delt i to, ristyver blir påført skader av enorme gjenstander av glødende jern, og de som har plukket blomster i [[Shiva]]s hage får sine hoder gjennomboret av nagler og tyver blir utsatt for kalde ubehageligheter.»''<ref>Glaize s. 68.</ref></blockquote>

På det østlige galleriet ses en av de mest beundrede scenene, ''[[Kurma|Kjerningen av havet av melk]]'', som ifølge Glaize viser 92 [[asura]]er og 88 [[Deva (hinduisme)|guddommer]]<ref>Glaize</ref> som bruker slangen [[Vasuki]] til å kjerne havet av melk under Vishnus veiledning. Mannikka kan riktignok bare telle 91 asuraer og forklarer det asymmetriske antallet med at de representerer antallet dager fra [[vintersolhverv]] til [[vårjevndøgn]] og fra vårjevndøgn til [[sommersolhverv]].<ref>{{Språkikon|en}}Beskrevet i Buckley, Michael (1998). ''Vietnam, Cambodia and Laos Handbook'' (utdrag: [http://www.veloasia.com/library/buckley/churning_milk.html ''Kjerningen av havet av melk'']</ref> Grunnen til de forskjellige fortolkningene er at en av apsuraene ikke står sammen med de andre 91, men flyr over dem<ref name="Ohio" />. Scenen følges av en avbildning av Vishnu som beseirer [[asura]]er (en tilføyelse fra det 16. århundre). Det nordlige galleriet, hvor håndarbeidet ifølge Glaize er dårligst<ref>Glaize s. 69.</ref>, viser Krishnas seier over [[Banasura|Bana]] og en kamp mellom hindugudene og asuraer. De nordvestlige og sydvestlige hjørnepaviljongene viser begge adskillig mindre scener, hvorav de fleste er fra Ramayana eller om [[Krishna]]s liv, mens motivene for andre ennå ikke er klarlagt.