Redigerer Angevinriket (avsnitt)

== Økonomi og utbytte ==
Angevin-rikets økonomi var meget komplisert på grunn av de ulike politiske strukturene til lenene. Områder som England som hadde en sentralisert maktstruktur genererte større inntekter enn mer løslige administrerte områder som [[Limousin]] hvor lokale prinser kunne prege deres egne mynter.

Det er generelt antatt at penger samlet inn i England ble brukt på saker på kontinentet.<ref name="absenteeism"> Carpenter, David: ''The Struggle for Mastery'', side 91: «Men dette fraværet stivnet heller enn undergravde det kongelige styre ettersom det framkalte strukturer som både opprettholdt freden og utvant penger i kongens fravær, penger som framfor alt var i stort behov på andre siden av Den engelske kanal.»</ref> På grunn av det høye nivået av administrasjonen i England, og, i en mindre grad, i Normandie, var de eneste områdene hvor inntekten var rimelig gjennomført.

Engelske inntekter varierte fra et år til et annet:
* Da Henrik II ble konge var hans inntekter for England kun rundt £10 500 om året, eller halvparten hva [[Henrik I av England]] hadde årlig.<ref>''The Angevin Empire'', side 58: «Således var inntekten ved begynnelsen av Henrik IIs regime gjennomsnittlig £10 500 om året i løpet av de tre årene 1156-1158, og som var mindre enn halvparten av hva som er indikerte på den ene bevarte skattkammerrull fra Henrik Is regime».</ref><ref name="HenryIIearlycontext">''The Struggle for Mastery'', side 191: «Henrik II arvet et ganske annet rike fra hva som ble tatt av Stefan nitten år tidligere. Kongelig inntekt var gått ned med to-tredjedeler; kongelige landområder, sammen med festninger og sheriffdømmer, hadde blitt gitt bort, ofte med arvelige rettigheter; jarldømmer, ofte med delvis kongelig makt, hadde økt; kontrollen over kirken hadde blitt ristet; den tidligere kongelige bastionen i sørlige Wales hadde havnet på hendene til baroner og innfødte herskere; og helt i nord i England var nå undersåtter til skottenes konge».</ref> Dette hadde delvis sin årsak i [[Det engelske kaos under Stefan|kaoset under Stefan]] og hans løse styre. Med tiden da Henrik II fikk opprettet og økt sin autoritet gikk inntektene likeledes opp til £22 000 om året.
* Da det var på tide å forbedre for [[korstog]] ble inntektene økt til £31 050 om året, men det sank straks til £11 000 i året da Rikard Løvehjerte var borte fra England.
* Under [[Johan av England]] forble inntektene stabile på £22 000 om året. For å kunne betale for sin gjenerobring av Frankrike krevde han en inntekt på £83 291 og selv om det ikke omfattet alle kilder som [[Jødedom|jødene]], noe som kunne ha økt det til £145 000 i året [[1211]].

I [[Irland]] var inntektene ganske lave, kun £2 000 for [[1212]], men i stor grad mangler det dokumentasjon. For Normandie var det store svingning knyttet til politikken i hertugdømmet. I [[1180]] var den normanniske inntektene kun £6 750 mens de nådde £25 000 omåret i [[1198]], noe som var høyere enn i England.<ref>«Crises, Revolutions and Self-sustained Growth: Essays in European Fiscal History 1130 – 1830», editions Stamford. Section: «The Norman fiscal revolution, 1193-98» by V. Moss.</ref> Hva som var mer imponerende er at den normanniske befolkningen var langt mindre enn Englands, beregnet til 1,5 millioner i kontrast til Englands 3,5 millioner.<ref>«King John, new interpretations», editions S.D. Church. Section: «The English economy in the early thirteenth century» by J.L. Bolton.</ref><ref>''The Angevin Empire'', side 60: «I 1198, for eksempel, både Caen og Rouen måtte finne mer penger enn London.»</ref>

For [[Aquitaine]], [[Anjou]] og [[Gascogne]] er det ikke bevart noen nedtegnelser av inntekter. Det er ikke på grunn av at disse regionene var fattige, tvert imot var det store vingårder, store byer og jerngruver. Ifølge [[Ralph av Diceto]], en engelsk krønikeskriver:
{{Sitat|Aquitaine var oversvømmet med rikdommer av slag, var overlegen andre områder i den vestlige verden i slik grad at historikere betraktet det til å være et av de mest lykkelig og blomstrende av provinsene i Gallia. Dets marker er fruktbare, dets vingårder er produktive og dets skoger yngler med viltliv. Fra Pyreneene og nordover er hele landsbygdene overrisle av elven Garonne og andre elver, faktisk er det fra disse livgivende vannene at provinsen har tatt sitt navn.|}}
De franske kongene fra huset Capet har ikke nedtegnet slike inntekter, skjønt dette kongedømmet var mer sentralisert under [[Ludvig VII av Frankrike|Ludvig VII]] og [[Filip II August av Frankrike|Filip II August]] enn det hadde vært under [[Hugo Capet]] eller [[Robert II av Frankrike|Robert den fromme]].<ref>''Capetian France'', side 227: «det (et bevart samtidsdokument) demonstrerer også at de kongelige finansene var betjent av veletablert system.»</ref> Rikdommene under kongene fra huset Plantagenet ble klart ansett som langt større. [[Gerald av Wales]] kommenterte denne rikdommen<ref>''Capetian France'', side 226</ref>:
{{Sitat|Man kan derfor spørre hvordan kong Henrik II og hans sønner, til tross for deres mange kriger, hadde slik rikdom. Grunnen er at deres faste inntekter sviktet mindre når de sørget for gjøre opp totalen med ekstra skatter, de stolte mer og mer på disse enn på de vanlige kildene for inntekter.|}}
Rikard Løvehjerte var alt i alt så økonomisk overlegen, at om han hadde levd, hadde han absolutt muligheten til å nedkjempe og beseiret sin franske rival, men til tross for de store økonomiske midlene som var tilgjengelige, var kong Rikard likevel alltid på konstant jakt etter mer. Det ble også hans død. Han ble skutt av en pil fra armbrøst da han beleiret en liten festning til en lokal fransk adelsmann som ikke hadde betalt hyllest.