Redigerer Angelsaksisk litteratur (avsnitt)

== Gammelengelsk poesi ==
[[Fil:Beowulf.firstpage.jpeg|right|thumb|Første side av ''Beowulf'', som foreligger i den ødelagte manuskriptsamlingen ''Nowellkodeksen''.]]
[[Fil:The Venerable Bede translates John 1902.jpg|right|thumb|Den ærverdige Bede som oversetter Johannes, 1902, maleri av James Doyle Penrose (1862-1932).]]
Gammelengelsk poesi består av to typer: de [[Heltediktning|heroiske]] germanske [[Hedendom|førkristne]] og de [[Kristendom|kristne]]. Den har blitt bevart hovedsakelig i fire større manuskripter.

Angelsakserne etterlot seg ikke et [[Poetikk|poetisk regelsett]] eller et bestemt poetisk system. Den store spennvidden i tid har gjort forståelsen av diktene vanskelige, også at de ord som ble benyttet hadde både andre og flerfoldige betydninger, noe som gir både dobbel som til dels mangetydig forståelse. Alt som er kjent om poesien fra denne perioden er basert på moderne analyser. Den første omfattende teorien ble konstruert av [[Eduard Sievers]] ([[1885]]). Han skilte mellom fem bestemte mønster av [[stavrim]]. Teorien til [[John C. Pope]] ([[1942]]), som bruker [[Musikk|musikalske]] notasjoner for å følge versenes mønster, har blitt akseptert i en del sirkler. Hvert tiår har forskningen fremmet en mer eller mindre ny teori og som deretter har blitt omfattende diskutert.

Den mest populære og kjente forståelsen av gammelengelsk poesi er fortsatt Sievers' teori om [[allitterasjon]] eller bokstavrim, altså de gjentatte overensstemmende og harmoniske lyder i ord som står nær hverandre. 

Systemet er basert på aksent og trykkbetoninger, stavrim, mengden av [[vokal]]er, og mønstrene i stavelsesdannende betoning og framheving. Den består av fem forskjellige kombinasjoner av et verseskjema eller grunnvers. Hvilken som helst av de fem typene kan bli brukt i hvilket som helst vers. Systemet ble arvet fra og eksisterte i en form eller en annen innenfor samtlige eldre germanske språk, også den [[Norrøn litteratur|norrøne litteraturen]]. To poetiske figurer som ofte blir funnet i gammelengelsk poesi er ''[[kjenning]]er'', det vil si en formalistisk frase som beskriver en gjenstand i henhold til en annen (i ''Beowulf'' blir «sjøen» poetisk omskrevet som «svanens veg»), og ''[[litotes]]'', underdrivelser, et dramatisk uttrykk gitt av forfatteren for dens ironiske effekt.

Grovt sett er gammelengelske verselinjer delt i to ved en pause. Begrepet for dette oppholdet er ''[[cesur]]'' («caesura»). Hver halvlinje har to trykkstavelser og knyttes sammen ved hjelp av bokstavrim. Den første trykkstavelsen av den andre halvlinjen skal [[rim]]e med den ene eller begge av de trykkstavelsene i første halvlinje (meningen er at de trykkbetonte stavelsene i første halvlinje skal rime med hverandre). Den andre trykkstavelsen av andre halvlinje skal ikke rime med hverken den ene eller den andre trykkstavelsene av første halvlinje.

:''fyrene fremman       feond on helle.''
:(«å begå kvaler, djevel i helvete.» / «to perpetrate torment, fiend of hell.»)
:&mdash; ''Beowulf, linje 101''<ref name="Wikipedia"/>

Gammelengelsk poesi var en [[Muntlig litteratur|muntlig kunstart]], og vår moderne forståelse av den i skrevet form er ufullstendig; eksempelvis, vi vet at poeten (referert til hos angelsaksere som «scop», tilsvarende begrep som det norrøne «[[skald]]») kunne bli fulgt av [[harpe]]spill, og det kan ha vært andre lyttetradisjoner som nå er ukjent.

Poesi representerer den minste andelen av bevarte gammelengelske tekster, men den angelsaksiske kulturen hadde en rik tradisjon av [[muntlig litteratur]] hvor svært lite har blitt bevart i skriftlig form for ettertiden.

=== Poetene ===
De fleste av de gammelengelske [[poet]]ene er ukjente og anonyme, tolv er kjent ved navn fra middelalderkilder, men kun fire av disse er kjente fra deres verker på morsmålet: [[Cædmon]], [[Beda den ærverdige|Bede]], kong [[Alfred av England|Alfred]] og [[Cynewulf]]. Av disse er det kun Cædmon, Bede og Alfred som har biografier.

Cædmon er den mest kjente og har blir kalt far av gammelengelsk poesi, til tross for at den litterære kvaliteten i dag ikke er like iøynefallende. Han levde i klosteret ved [[Whitby]] i [[Northumbria]] på [[600-tallet]]. Kun ett enkelt dikt på ni linjer, kalt ''Hymne'' eller tradisjonelt for ''[[Cædmons hymne]]'', er bevart etter ham. Det er også den eldste bevarte teksten på engelsk (fra manuskriptet ''St Petersburg Bede'')<ref name="Wikipedia"/>:

{| class="wikitable"
!Engelsk gjendiktning:
!Norsk oversettelse:
|-
|<poem>Now let us praise the Guardian of the Kingdom of Heaven
the might of the Creator and the thought of his mind,
the work of the glorious Father, how He, the eternal Lord
established the beginning of every wonder.
For the sons of men, He, the Holy Creator
first made heaven as a roof, then the
Keeper of mankind, the eternal Lord
God Almighty afterwards made the middle world
the earth, for men.</poem>
|<poem>La oss nå prise vokteren av himmelens kongerike
Skaperens makt og hans ånds tanker
den herlige Fars gjerninger, hvordan Han, den evige Herre
La grunnen for begynnelsen på hvert underverk.
For sønner av menn, Han, den hellige Skaper
Gjorde først himmelen som tak, deretter,
Menneskehetens vokter, den evige Herre
Gud allmektige, etterpå land og riker
Jorden, for menn.</poem>
|}

[[Aldhelm av Sherborne|Aldhelm]], [[biskop av Sherborne]] (død [[709]]), er kjent via [[William av Malmesbury]] (død ca. [[1143]]) som skrev at Aldhelm fremførte verdslige dikt på morsmålet akkompagnert av en harpe. En god del av hans latinske prosa har blitt bevart, men om han skrev egne dikt eller kun framførte andres er ukjent da ingenting av ham på gammelengelsk er blitt bevart.

[[Cynewulf]] er et navn som ligger helt i mørke og vist seg umulig å identifisere, men nyere forskning har foreslått at han levde på den første delen av [[800-tallet]]. En rekke dikt er blitt tilskrevet ham, blant annet ''Apostlenes skjebner'' og ''Elene'' (begge funnet i ''[[Vercelliboken]]''), og ''Kristus II'' og ''[[Juliana (dikt)|Juliana]]'' (begge funnet i ''[[Exeterboken]]'').

=== Heroiske dikt ===
[[Fil:Entry_for_827_in_the_Anglo-Saxon_Chronicle,_which_lists_the_eight_bretwaldas.gif|thumb|Et utdrag av «C-teksten» av ''Den angelsaksiske krønike'' som viser hvor vakker angelsaksisk skrift kunne være.]]
Den angelsaksisk poesi som har fått mest oppmerksom handler om den germansk, heroiske fortiden. Det lengste, 3 182 linjer langt, og viktigst, er ''[[Beowulf]]'', og som finnes i det ødelagte ''[[Nowellkodeksen]]''. Diktet forteller historien om den [[Legende|legendariske]] helt Beowulf fra [[Götaland|Gøtaland]] som diktet også har fått sitt navn etter. Fortellingen er plassert i [[Norden]], i [[Sverige]] og [[Danmark]], og fortellingen har således en nordisk opprinnelse. Fortellingen er biografisk og satte tonefallet for det meste av den øvrige angelsaksiske poesien. Det har fått status som nasjonalepos i England på samme vis som ''[[Iliaden]]'' har det for [[Hellas]]. Verket er av stor interesse for historikere, [[antropologi|antropologer]], litteraturforskere og for studenter verden over.

Bortenfor ''Beowulf'' eksisterte det også andre heltedikt. To heroiske dikt har blitt bevart i fragmenter: ''[[Finnsborgstriden]]'', en gjenfortelling av ett av slagene i ''Beowulf'' (skjønt denne tilknytningen til ''Beowulf'' er omdiskutert), og ''[[Waldere]]'', en versjon av hendelsene til [[Walter av Aquitaine]]s liv. To andre dikt nevner heroiske figurer: ''[[Widsith]]'' er antatt å være svært gammel i deler av verket, og blir datert tilbake til hendelser på [[300-tallet]] som omhandler [[Ermanarik]] og [[østgotere|østgoterne]]. Det inneholder en katalog av navn og steder assosiert til tapre dåder. Diktet ''[[Deor]]'' er lyrisk, i stil med ''[[Filosofiens trøst]]'' av [[Boëthius]], anvender eksempler på berømte helter, blant annet [[Ermanarik]] og [[Volund|Weland]] (som også finnes i norrøn diktning som [[Volund smed]]), til fortellerens egen hensikt.

''[[Den angelsaksiske krønike]]'' inneholder ulike heltedikt spredt gjennom teksten. Det tidligste er fra år [[937]] og er kalt for ''[[Slaget ved Brunanburh]]'' som feirer seieren til kong [[Adalstein av England]] over en felles hærstyrke av [[Skottland|skotter]] og [[norrøn]]e menn. Det finnes også fem kortere dikt: ''erobring av [[De fem burgher i Danelagen|de fem burgher]]'' ([[942]]); ''kroningen av [[Edgar av England|kong Edgar]]'' ([[973]]); ''prins Alfreds død'' ([[1036]]); og ''[[Edvard Bekjenneren]]s død'' ([[1065]]).

Det 325 linjer lange diktet ''[[Slaget ved Maldon]]'' feirer jarl Byrhtnoth og hans menn som falt i et slag mot [[viking]]er i år [[991]]. Det er betraktet som et av de fineste, skjønt både begynnelsen og slutten har gått tapt, og det eneste gjenværende manuskriptet ble ødelagt i en brann i [[1731]] (fortsatt bevart i avskrift). Diktets hovedemne er krigerens troskap til sin herre og fører, noe som er et av de mest sentrale tema innenfor angelsaksisk diktning. En karakteristisk og velkjent tale er den som Byrhtwold holdt mot slutten av diktet: <ref name= Wikipedia/>

{| class="wikitable"
!Engelsk gjendiktning:
!Norsk oversettelse:
|-
|<poem>«Thought shall be the harder, the heart the keener, courage the greater, as our strength lessens.
Here lies our leader all cut down, the valiant man in the dust;
always may he mourn who now thinks to turn away from this warplay.
I am old, I will not go away, but I plan to lie down by the side of my lord, by the man so dearly loved.»</poem>
|<poem>«Vår vilje skal vokse, vårt hjerte dristigere, vårt mot større når vår slagkraft minker.
Her ligger vår leder fallen, den tapre mann liggende på jorden;
Alltid skal han angre den som nå viker fra valen.
Jeg er gammel, jeg vil ikke vike, men akter å ligge ved siden av min herre, ved den mann så dypt savnet.»</poem>
|}

Angelsaksisk heltediktning ble overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Etterhvert som [[kristendom]]men ble innført begynte fortellerne å legge kristne motiver inn i de gamle heroiske fortellingene.

=== Elegisk poesi ===
[[Fil:Beowulf and the dragon.jpg|thumb|«Beowulf og dragen», fra en barnebokillustrasjon i ''Stories of Beowulf'' av J. R. Skelton, 1908.]]
Knyttet til heroiske fortellinger er et antall kortere dikt fra ''Exeterboken'' som er blitt beskrevet som «[[elegi]]er» (klagesanger)<ref>Apocalyptic-theories.com: [http://www.apocalyptic-theories.com/glossary/e.html Elegy]</ref> eller «visdomspoesi».<ref>Cameron, Angus (1983): «Anglo-Saxon literature» i Dictionary of the Middle Ages, v.1, sidene 280-281</ref><ref>Woodring, Carl (1995): ''The Columbia Anthology of British Poetry''. [http://books.google.com/books?vid=ISBN0231101805&id=o4BfjuI8UUUC&pg=PA1&lpg=PA1&ots=_jOqUcl4zC&dq=%22wisdom+poetry%22+seafarer&sig=3HTLVEgVbRKexRGpqe94ZaUMfoQ Side 1]</ref> 

De er lyriske og lik [[Boëthius]]’ diktning i deres beskrivelser av [[skjebne]]ns hell og ulykker i livet. Dyster og tungsindig er det bemerkelsesverdige diktet ''[[Ruinen]]'' som forteller om inntrykket av forfallet av en fordums storartet by i [[romersk Britannia]] (de engelske byene forfalt etter at romerne trakk seg ut tidlig på [[400-tallet]] mens de tidlige engelskmennene fortsatte sin jordbruksliv), og ''[[Vandringsmannen]]'' (''The Wanderer''), hvor en eldre mann taler om et angrep som skjedde i hans ungdom og hvor hans venner og ætt ble drept; minnene om slakting har forblitt hos ham hele livet. Hans tviler på klokskapen i den voldsomme beslutningen å gå imot en mulig overlegen hærstyrke: den vise deltar i krigen for å bevare samfunnet og løper ikke hodestups ut i krigen, men søker forbundsfeller når stridspartene er av ulik styrke. 

Denne poeten finner liten ære i tapperhet for tapperhetens egen del. ''[[Sjøfareren]]'' (''The Seafarer'') er fortellingen om en melankolsk avskjed fra hjemmet på sjøen, fra hvor det eneste håpet om forsoning er himmelens glede. Andre visdomsdikt inkluderer ''[[Wulf og Eadwacer]]'', ''[[Hustruens klagesang]]'' (''The Wife's Lament''), og ''[[Ektemannens beskjed]]'' (''The Husband's Message''). Kong [[Alfred av England]] skrev et visdomsdikt over forløpet til hans regime basert løselig på den [[Nyplatonisme|nyplatoniske filosofien]] til Boëthius som kongen kalte for ''Boëthius’ sanger'' (''Lays of Boethius''). Samtlige titler over er for øvrig av senere dato. De angelsaksiske diktene benyttet ikke titler.

=== Klassisk og latinsk poesi ===
[[Fil:Saint_Helena.jpg|thumb|right|Den hellige Helena fikk også sin biografi skrevet på gammelengelsk, her avbildet i [[Peterskirken]].]]
Flere gammelengelske dikt er tilpasninger av senklassiske filosofiske tekster. Det lengste er en oversettelse av Boëthius’ ''Filosofiens trøst'' som ble bevart i ''[[Cotton-biblioteket]]''. Et annet er ''Føniks'' (''The Phoenix'') i ''Exeterboken'', en allegorisering av ''De ave phoenice'' av [[Lactantius]].

Andre kortere dikt er avledet fra den latinske tradisjonen med [[Bestiarium|bestiarier]], det vil si dyrefabler. Noen eksempler er ''Panteren'' (''The Panther''), ''Hvalen'' (''The Whale'') og ''Åkerhøne'' (''The Partridge'').

===Kristen poesi ===
'''Helgenes liv'''

''Vercelliboken'' og ''Exeterboken'' inneholder fire lange fortellende dikt om helgenes liv, [[hagiografi]]. I ''Vercelliboken'' er finnes ''[[Andreas (dikt)|Andreas]]'' og ''Elene'', og i ''Exeterboken'' er ''Guthlac'' og ''[[Juliana (dikt)|Juliana]]''.

''Andreas'' er 1 722 linjer langt og det som er det lengste og som står nærmest av de bevarte angelsaksiske diktene til ''Beowulf'' i tonelag og stil. Det er fortellingen om [[apostelen Andreas]] og hans reise for å redde [[apostelen Matteus]]. ''Elene'' er fortellingen om [[Helena (keiserinne)|Sankt Helena]], mor til keiser [[Konstantin den store]], og hennes oppdagelse av [[Det sanne kors]]. Kulten om Det sanne kors var populær i det angelsaksiske England og dette diktet var medvirkende til kultens popularitet.

''Guthlac'' var egentlig to dikt om [[Sankt Guthlac]], en engelske helgen fra 600-tallet, og mens ''Juliana'' er fortellingen om jomfrumartyren [[Juliana av Nikomedia]].

'''Bibelske parafraser'''

''Junius-manuskriptet'' inneholdt tre parafraser fra ''[[Det gamle testamente]]''. Disse var omskrivninger av bibelske avsnitt til angelsaksisk, og ikke en nøyaktig oversettelse, men en parafrase, stundom overført til vakker poesi i sin egen rett. Det første og lengste er ''Genesis'' (fra ''[[Første Mosebok]])'', det andre er ''Exodus'' (fra ''[[Andre Mosebok]]''), og det tredje er Daniel (fra ''[[Daniels bok]]'').

''Nowellkodeksen'' inneholder en bibelsk parafrase som kommer rett etter ''Beowulf'' og kalles for ''Judit''. Det er en gjenfortelling av ''[[Judits bok]]''. Denne må ikke forveksles med [[Ælfric av Eynsham]]s homilie ''Judit'' som gjenforteller den samme bibelfortellingen i prosa med [[stavrim]].

''[[Salmenes bok]]'' 51-150 er bevart og etterfølger en prosaversjon av de første 50 salmene. Det er antatt at det var en gang en fullstendig ''Davids salmer'', men kun de første 150 har overlevd.

Det er et antall oversettelser på vers av ''Gloria in Excelsis Deo'' (''[[Ære være Gud i det høyeste]]''), ''[[Fader vår]]'', og ''[[Den apostoliske trosbekjennelse]]'', foruten et antall hymner og [[ordtak]].

'''Kristne dikt'''

[[Fil:Piero della Francesca- Legend of the True Cross - the Queen of Sheba Meeting with Solomon; detail.JPG|thumb|Fortellinger fra [[Bibelen]] ble oversatt og bearbeidet, som legender om [[Det sanne kors]] og kong [[Salomo]], her vist i et renessansemaleri av [[Piero della Francesca]], møtet mellom Salomo og dronningen av Saba, 1492.]]
I tillegg til bibelske parafraser er et antall originale religiøse dikt, hovedsakelig lyriske (ikkefortellende).

''Exeterboken'' inneholder en rekke dikt titulert ''Kristus'', seksjonert i ''Kristus I'', ''Kristus II'' og ''Kristus III''.

Betraktet som et av de vakreste av alle angelsaksiske dikt er ''[[Drømmen om Kristi kors]]'' (''Dream of the Rood''), bevart i ''Vercelliboken''. Det er en [[drømmevisjon]] av [[Jesus Kristus|Kristus]] på [[kors]]et og hvor korset i seg selv er personifisert, og taler således:

<poem>
:«Mang en kval og kvide bar jeg på berget;
:Jeg så Hærskarenes Gud utstrakt i pine.
:Så omhyllet mørket Herrens legeme,
:Den skirne skjønnhet; skygger drev
:Sorte under himmelen. Hele skapningen gråt,
:Sørget over Kongens fall. Krist var på korset!»
</poem>
:&mdash; (''Drømmen om Kristi kors'')<ref>Oversettelse sitert fra Sandved, Arthur: ''Vers fra vest''. Side 68-69.</ref>

Drømmeren beslutter å stole på korset, og drømmen ender med en visjon om himmelen.

Det er et antall religiøse diskusjonsdikt. Det lengste er ''[[Kristus og Satan]]'' i ''Junius-manuskriptet'' som handler om konflikten mellom Kristus og [[Satan]] i løpet av de førti dagene i ørkenen. Et annet diskusjonsdikt er ''[[Salomo og Saturn]]'', bevart i en rekke tekstfragmenter. [[Saturn (gud)|Saturn]] er portrettert som en trollmann som diskuterer med den vise kong [[Salomo]].

=== Andre typer dikt ===
Andre poetiske former som eksisterte i angelsaksisk litteratur inkluderte gåter, korte vers, [[gnome]]r (fra gresk, «å vite», en form for utsagn), og mnemoniske dikt for å huske lange lister med navn.

''Exeterboken'' har en samling på 95 gåter. Svaret følger ikke med gåtene, et antall av dem er kjent og blir fortsatt benyttet som gåter i dagliglivet, men noen av dem har ukjente svar.

Det er korte vers funnet i margene på manuskripter som tilbyr praktiske råd. Det er botemidler mot tap av krøtter, hvordan å håndtere en forsinket fødsel, bisvermer, og annet. Det lengste blir kalt for ''Ni urtetrolldommer'' (''Nine Herbs Charm''), og er sannsynligvis av førkristen og [[Hedendom|hedensk]] opprinnelse.

Det er også en gruppe av mnemoniske dikt komponert for å hjelpe med å huske utenat lister og rekker med navn og for å holde objekter i orden. Disse diktene er kalt for ''Menologium'', ''Apostlenes skjebner'' (''The Fates of the Apostles''), ''Runediktet'' (''The Rune Poem''), ''Fastesesongene'' (''The Seasons for Fasting'') og ''Instruksjoner for kristne'' (''Instructions for Christians'').