Redigerer Angelsaksisk bosetning i Britannia (avsnitt)

== Grad av folkevandringer ==
Det har lenge vært hevdet at angelsakserne utvandret til De britiske øyer i et stort antall på 400- og 500-tallet, til sist erstattet de innfødte britonske folkene. Historikeren [[Frank Stenton]], spesialist på angelsaksere, har oppsummert denne oppfatningen i [[1943]], skjønt godgjorde i stor grad for at britonerne overlevde, ved å argumentere «at den større delen av sørlige England ble oversvømmet i den første fasen av krigen».<ref>Stenton, F.M. (1973): ''The Anglo-Saxons'', 3. utg., Oxford: University Press, ss.30</ref> Denne tolkningen var basert på skriftlige kilder, i særdeleshet [[Gildas]], men også senere kilder som den angelsaksiske skribenten [[Beda]], og fremmet det syn at innvandringen av angelsaksere var en voldelig hendelse. Stedsnavn og [[Lingvistikk|lingvistiske]] bevis har også blitt fremmet som støtte for dette synet ettersom svært få britonske stednavn har overlevd i østlige Britannia, svært få [[Keltiske språk|keltisk]]e ord har gått inn i [[Gammelengelsk|angelsaksisk]] språk, og utvandringen av [[Brytoniske språk|brytonsk språk]] og folk fra sørvestlige Britannia til [[Armorica]] på fransk side av kanalen, det området som til sist ble [[Bretagne]].<ref name="Lawrence James 2002 p.30"> James, Lawrence (2002): ''Warrior Race'', London: Abacus. ss.30</ref>

Denne tolkningen har i særlig grad vært gjeldende for tidligere engelske historikere som ønsket å fremme den oppfatning at England hadde utviklet seg forskjellig fra resten av Europa med et begrenset monarki og med stor grad av frihet. Dette, ble det argumentert, kom fra masseinnvandring av angelsaksere. Mens dette synes aldri var universal, — [[Edward Gibbon]] mente at det måtte ha vært en stor grad av britonsk overlevelse — var dette det dominerende [[paradigme]]t. Selv om mange forskere utfordret dette argumentet har det tradisjonelle synet fortsatt blitt opprettholdt av mange historikere, [[Lawrence James]] har eksempelvis nylig hevdet at England ble «nedsunket ved en angelsaksisk strøm som feide alt romano-britisk unna»."<ref name="Lawrence James 2002 p.30"/>