Redigerer Angelsaksere (avsnitt)

=== Den historiske konteksten ===
{{hoved|Sub-romersk Britannia}}
Da [[Romersk Britannia|den romerske okkupasjonen av England]] gikk mot slutten, trakk motkeiseren [[Konstantin III (motkeiser)|Konstantin III]] ut de siste romerske troppene fra England for å sette disse opp mot barbarinvasjonene på kontinentet.<ref>Jones, Michael E. (1998): ''The End of Roman Britain''. Ithaca, NY: Cornell University Press. ISBN 9780801485305: ss. 164–168.</ref> Tradisjonelt har den endelige avskjeden vært betraktet som fullført ved år [[410]]. Det er indikasjoner på at det romano-britiske samfunnet allerede var i vanskeligheter uten den tryggheten som den romerske hæren ga. Fra sjøsiden, særlig fra [[piktere]] fra det som i dag er [[Skottland]], kom det stadig angrep langs østkysten av England.<ref>Morris, John (1973): ''The Age of Arthur''. London: Phoenix. ISBN 1-84212-477-3: ss.56 -62: «Picts and Saxons»</ref>

[[Arkeologi]] har vist at det var totalt sammenbrudd i samfunnsstrukturen i overgangen fra [[300-tallet|300-]] til [[400-tallet]]. Det skjedde tilsynelatende brått en dramatisk mangel på nye bygninger, og på nye produserte varer. Mot slutten av 300-tallet hadde det vært en blomstrende [[keramikk]]produksjon med verksteder over hele England med omfattende produksjon og distribusjon. Hele denne industrien synes å ha fått et sammenbrudd i løpet av noen få år. Keramikk er bare én indikasjon på et samfunn tilsynelatende kastet ut i kaos.<ref>Brown, David (1978): ''Anglo-Saxon England'', The Bodley Head Archaeology, London, ISBN 0-370-01590-8: ss. 15</ref> Britene sendte bud om hjelp til [[Flavius Aëtius]], den romerske hærføreren av det vestlige delen av [[Romerriket]], selv om keiser [[Honorius]] allerede hadde sendt brev til de britiske ''civitas'' i eller rundt [[410]] hvor han fortalte at de selv måtte sørge for eget forsvar.<ref>Dark, Ken (2000): ''Britain and the End of the Roman Empire''. Stroud: NPI Media Group. ISBN 0752414518: s. 29</ref>