Redigerer Angelina Grimké Weld (avsnitt)

== Aktivistår ==

Søstrene blei aktive medlemmer av ei lokal kvekermenighet. De deltok i begynnelsen lite i samfunnslivet utenom menigheta og var dermed ikke oppmerksom på en del debatter som pågikk i radikale miljøer (eksempelvis rundt den kontroversielle utopisten [[Frances Wright]]). Ei tid bodde Angelina hos ei annen søster, Anna, som var blitt enke. Det slo henne hvor få muligheter enker hadde – stort sett var det snakk om nygifte eller kroppsarbeid. For Grimké var det åpenbare svaret at kvinner trengte utdanning. Hun bestemte seg for å bli lærer, vurderte en del skoler, men endte opp med å bli i Philadelphia.

Som tida gikk, føltes også kvekernes holdning til slaveriet for passiv og langsom. Grimké studerte da mer radikal litteratur om emnet, blant annet tidsskrifter som ''The Emancipator'' og ''The Liberator''. Tross motstand både fra Sarah og menigheta for øvrig, slutta Grimké seg etter hvert til denne radikale bevegelsen, blant annet gjennom det nystarta Philadelphia Female Anti-Slavery Society.

Høsten 1835 var slaverispørsmålet høyt oppe på dagsordenen i USA, i den grad at radikale forkjempere for avskaffing blei møtt med vold. Redaktøren av ''The Liberator'', [[William Lloyd Garrison]], skreiv en artikkel der han prøvde å roe gemyttene. Dette inspirerte Grimké til å skrive et personlig brev til Garrison, som hun berundra sterkt. Han valgte å trykke brevet, noe som kom uventa på henne. Brevet vakte oppstandelse blant kvekerne, og Sarah bad søstera trekke det tilbake. Angelina valgte imidlertid å stå på sitt. Brevet blei trykt flere steder, og året etter kom Grimké med en nytt brev som vakte oppsikt. Det var '''An Appeal to the Christian Women of the South''' (En appell til kristne kvinner i Sørstatene), som blei utgitt av [[American Anti-Slavery Society]]. Appellen gikk ut på at kvinnene burde oppfordre myndigheter og kirkeledere til å få avskaffa slaveriet.

Høsten 1836 blei Grimké-søstrene invitert til [[New York]] for, som de første kvinnene, å delta på American Anti-Slavery Societys to-ukers kurs for aktivister. Her møtte de blant annet [[Theodore Dwight Weld]], som Angelina seinere skulle bli gift med. Etter kurset fikk søstrene i oppdrag å tale på kvinnemøter og organisere kvinnegrupper mot slaveriet. I mai 1837 deltok de på det første møtet i [[Anti-Slavery Convention of American Women]]. Etter dette blei de bedt om å holde en møteserie i [[Massachusetts]]-området. Med sin førstehånds kjennskap til slaveriet blei det antatt at søstrene var de rette til å tilbakebevise påstander om at slaverimotstandere overdreiv i omtalen av slaveriet.

På disse møtene var det også ofte menn til stede, noe som var mot den rådende oppfatninga at kvinner ikke skulle tale i forsamlinger med begge kjønn. Det har tidligere vært antatt at det var snakk om menn som insisterte å få høre på hva Grimké-søstrene hadde å si, men nyere forskning tyder på at det var bevisst at møtene var åpne også for menn – det var planen deres å bryte nytt land for kvinner (2). Som respons gikk det ut brev til lokale menigheter om å fordømme kvinners offentlige opptredener og å ikke tillate at søstrene holdt møter i kirkene.

Dette blei nå en større kontrovers både i og utafor anti-slaveribevegelsen. Angelina Grimké publiserte i 1837-38 en serie brev til Catherine Beecher, en slaverimotstander som mente kvinner skulle holde seg tilbake i kampen, fordi de i Guds øyne var underordna menn. Også Sarah gikk nå på barrikadene skriftlig. Kampen mot slaveriet var blitt en kamp også for kvinners rettigheter.
I februar 1838 møtte Angelina Grimké for en komite i delstatsforsamlinga i Massachusetts. Det var første gang ei kvinne i USA hadde en slik opptreden i ei lovgivende forsamling. Hun talte mot slaveriet, men forsvarte også kvinnenes deltakelse i kampen både som ei moralsk og religiøs plikt og som en politisk rettighet. Hun kritiserte ikke bare slaveholderne i sør, men også folk i nord som stilltiende var med på å opprettholde forholda ved å kjøpe produkter lagd av slaver.

I mai 1838 gifta Grimké seg med Theodore Weld, som hun altså hadde møtt på aktivistkurset to år tidligere. I perioden før ekteskapet støtta han henne i arbeidet og arrangerte møter der hun talte. Han skal også ha ment at hennes virke burde fortsette etter at de var blitt gift. Imidlertid valgte hun etter hvert, i alle fall delvis på grunn av sviktende helse, å trekke seg tilbake fra det offentlige liv.

Sarah bodde sammen med Theodore og Angelina i [[New Jersey]], og søstrene fortsatte å korrespondere med og besøke sine venner fra motstandskampen og fra den gryende kvinnebevegelsen. De dreiv en skole i hjemmet, og seinere oppretta de en kostskole i Raritan Bay Union, et samfunn drevet på grunnlag av [[utopisk ideologi]]. På skolene sørga de for at det blei undervist om antislaveribevegelsen.

Da de etter [[den amerikanske borgerkrigen|borgerkrigen]] blei kjent med at broren Henry, som var død i 1852, hadde to barn med ei farga kvinne, sørga de for at disse fikk høyere utdannelse, den ene som jurist, den andre som prest. Begge blei framtredende borgerrettsaktivister.