Redigerer Andrew Thorne (avsnitt)

=== Thornes rolle i Norge under andre verdenskrig ===
I 1943 fikk Thorne ansvaret med å planlegge frigjøringen av Norge, men det var ikke før [[frigjøringsdagen]] den 8. mai 1945 at hans styrke på rundt 30 000 mann, som var en tiendedel av de tyske styrkene, dro til Norge for å avvæpne 350 000 tyske soldater ved hjelp av [[Norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig|motstandsbevegelsen]]. Thorne ankom Norge sammen med [[Olav V|Kronprins Olav]] den 13. mai 1945, og som sjef for alle allierte og norske styrker under [[Dwight D. Eisenhower]] fikk han ansvaret for å avvikle den hele den tyske okkupasjonsstyrken sør for [[Tromsø]]<ref>[http://www.dagbladet.no/kultur/2002/07/28/344446.html Dagbladet.no – Russerfangene i Norge] (Av Lektor Einar K. Steffenak, publisert 28. juli 2002, besøkt 3. januar 2009)</ref>, noe som gjorde at han ble avhengig av et samarbeid med både hjemmestyrkene og polititroppene og spesielt med [[Jens Christian Hauge]].

Thorne sendte i begynnelsen av mai en forhandlingsdelegasjon under ledelse av [[brigader]] [[Richard Hilton (1894–1978)|Richard Hilton]] (1894–1978) sammen med 17 offiserer som fikk ordre om å ta over makten. Denne delegasjonen kom fra England med fly og ble møtt av tyske jagerfly over [[Oslofjorden]] som eskorterte de frem til [[Fornebu]] hvor de fikk skyss til tyskernes hovedkvarter på [[Lillehammer]]. Der ble de møtt av general [[Franz Böhme]], som hadde forberedt seg på en ærefull kapitulasjon, men som måtte bøye hode for de betingelsene fra Andrew Thorne som hadde blitt lagt frem for han.<ref>[http://www.astrup.krigshistorie.net/kapitulasjon.htm Astrup Krigshistorie.net – Kapitulasjonen, Norge fikk ikke være med på kapitulasjonsforhandlingene mot Tyskland i mai 1945] {{Wayback|url=http://www.astrup.krigshistorie.net/kapitulasjon.htm |date=20090106165119 }} (Besøkt 3. januar 2009)</ref>

Den 22. mai flyttet Thorne og hans stab inn i [[Villa Grande]] etter at [[Maria Quisling]] var blitt kastet ut.<ref>Arve Juritzen, Quisling Privat – Kapittel 13 Selvmordstanker, side 234</ref> Fra denne perioden frem til juni regjerte han offisielt Norge, noe som var i strid med [[Johan Nygaardsvolds regjering|Nygaardsvold–regjeringen]]s ønsker. Etter en drøy måned gav Thorne den [[7. juni]] tilbake makten til den hjemvendte kong [[Haakon VII]].<ref>[http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm Noregur.is – Norges historie, Norge og frigjøringen] {{Wayback|url=http://www.noregur.is/history2/liberation/liberation.htm |date=20080609062129 }} (Besøkt 3. januar 2009)</ref> Utover sommeren hadde han også hovedansvaret med å sende tyske krigsfanger hjem til Tyskland, før han den 31. oktober forlot Villa Grande og dro tilbake til England. I oktober var general Thorne også i kontakt med Maria Quisling i forbindelse med hennes brev hvor hun tryglet han om hjelp til hennes sak angående rettssaken mot [[Vidkun Quisling]], noe han høflig avslo.<ref>Arve Juritzen, Quisling Privat – Kapittel 13 Vidkun Quislings siste dager, side 250</ref>