Redigerer Andre verdenskrig (avsnitt)

== Opptakten ==
=== Italias invasjon av Etiopia (1935) ===

{{Utdypende|den andre italiensk-abessinske krig}}

Den andre italiensk-abessinske krigen begynte i oktober 1935 og endte i mai 1936. Krigen ble utkjempet mellom de væpnede styrkene til Italia og Etiopia (på den tiden mest kjent som Abyssinia). Krigen endte med militær okkupasjon av Etiopia av italienske styrker og innlemming av Etiopia i den nylig opprettede kolonien [[Italiensk Øst-Afrika]]. I tillegg blottla konflikten Folkeforbundets maktesløshet som en styrke for å beholde freden. Både Italia og Etiopia var medlemmer av Folkeforbundet, men Folkeforbundet gjorde ikke noe da Italia klart brøt mot forbundets artikkel 10.<ref>Kershaw 2009, s. 170–171, 184</ref>

=== Den spanske borgerkrigen (1936–1939) ===
{{Utdypende|den spanske borgerkrig}}

Hitler og Mussolini ga mye militær og finansiell støtte til det nasjonalistiske opprøret ledet av general [[Francisco Franco]] i Spania. Sovjetunionen støttet den sittende regjering i [[Den andre spanske republikken|den spanske republikken]] som også hadde sympati for venstresiden. I tillegg kjempet over {{Formatnum:30000}} frivillige utlendinger i [[de internasjonale brigadene]] med republikken, mot Franco. Både Tyskland og Sovjetunionen brukte denne [[stedfortrederkrig]]en til å prøve ut forbedrede våpen og taktikker. Bombingen av [[Gernika|Guernica]] av den tyske [[Legion Condor]] i april 1937 bidro til vidstrakt bekymring for at neste krig ville innebære omfattende terrorbombing av sivile. Selv om noen få gjenværende områder gjorde motstand, erklærte de spanske nasjonalistene seier 1. april 1939.<ref>Kershaw 2015, s. 232, 259, 293–294, 306–315</ref>

=== Japans invasjon av Kina (1937) ===
{{Utdypende|Mukdenhendelsen|andre kinesisk-japanske krig}}

Etter å ha fremprovosert [[hendelsen ved Marco Polo-broen]] i juli 1937 okkuperte Japanske styrker den tidligere kinesiske hovedstaden [[Beijing]] og begynte en krig for å erobre hele Kina.<ref>{{Cite book
|first1=David P
|last1=Barrett
|last2= Shyu
|title= China in the anti-Japanese War, 1937–1945: politics, culture and society. Volume 1 of Studies in modern Chinese history
|url=https://archive.org/details/chinainantijapan0001unse
|publisher=Peter Lang 
|location=New York
|year= 2001 
|isbn= 0-8204-4556-8 
|page= [https://archive.org/details/chinainantijapan0001unse/page/6 6]
|first2=Lawrence N
|unused_data=first2-Lawrence N}}</ref> Sovjet og Kina undertegnet kort etter en [[Ikkeangrepspakt|ikke-angrepspakt]] og Sovjet forsynte de kinesiske styrkene med militært materiell. Tysklands samarbeid med Kina opphørte, bakgrunnen var dels antagelsen om at Japan ville vinne, og dels Japans motstand mot Sovjetunionen.<ref name="Kershaw 2009, s. 132">Kershaw 2009, s. 132</ref> General [[Chiang Kai-shek]] satte inn sin beste armé til å forsvare [[Shanghai]], men etter tre måneders kamp falt byen. Japanerne fortsatte å presse de kinesiske styrkene og erobret hovedstaden [[Nanjing]] i desember 1937. De japanske angriperne begikk [[Nanjingmassakren]], hvor hundretusener av kinesiske sivile og krigsfanger ble myrdet. De japanske styrkenes fremgang førte ikke til kinesisk kollaps slik Japan håpet, men kinesisk tilbaketrekking til [[Chongqing]] og fortsatt kamp mot den japanske invasjonen.<ref>Kershaw 2009, s. 129–131</ref>

=== Japans invasjon av Sovjetunionen og Mongolia (1938) ===

{{Utdypende|den sovjetisk-japanske grensekrig}}

[[Fil:Japanese Occupation of China 1940.svg|miniatyr|Situasjonen i [[Kina]] i 1940: Områder i fiolett var okkupert av [[Japan]] ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/c/cb/Japanese_Occupation_of_China_1940.svg/2560px-Japanese_Occupation_of_China_1940.svg.png stor versjon])]]

I juli 1938 trengte japanske styrker inn på Sovjetisk territorium fra Korea, men ble stoppet av sovjetiske styrker i slaget ved Khasan. De japanske styrkene forsøkte igjen i mai 1939 og trengte inn i Mongolia fra japanskkontrollert Mandsjukuo. De japanske styrkene hadde først fremgang, men ble stoppet og knust av et kraftig sovjetisk motangrep ledet av general [[Georgij Zjukov]] i [[slaget om Khalkhin Gol]] i september 1939, det første større nederlaget for den japanske [[Kwantunghæren]]. Det førte til at japanerne måtte be om en våpenhvileavtale den 16. september 1939.<ref name="Kershaw 2009, s. 132"/><ref>Davies 2008, s. 164</ref><ref>Beevor 2012, s. 26–28</ref>

Dette nederlaget bidro til at den japanske ledelsen gikk bort fra ideen om en mulig invasjon av Sovjetunionen og erobring av [[Sibir]] for å løse problemet med sine manglende naturressurser (alternativet i nord), og heller vendte blikket sørover mot det [[Fransk Indokina]] og spesielt det oljerike [[nederland]]ske [[Ostindia]] (alternativet i sør).<ref>Davies 2008, s. 164–165</ref><ref>Kershaw 2009, s. 133–134</ref>

=== Europeiske okkupasjoner og avtaler ===

{{Utdypende|Anschluss|Münchenavtalen|Molotov–Ribbentrop-pakten}}

[[Fil:Ribbentrop-Molotov no.svg|miniatyr|[[Molotov-Ribbentrop-pakten]], angitte interesseområder til venstre og virkelige grense-endringer til høyre ([https://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/25/Ribbentrop-Molotov_no.svg/2560px-Ribbentrop-Molotov_no.svg.png stor versjon])]]

I mars 1938 iverksatte Hitler [[Anschluss]] hvor [[Østerrike]] ble innlemmet i Tyskland.<ref name="Roberts2010_11">Roberts 2010, s. 11</ref> Frankrike og Storbritannia forholdt seg passive til Hitlers åpenbare brudd på Versailles-traktaten. Deres sikkerhetspolitiske strategi gikk på å føre en diplomatisk [[appeasement]]-politikk overfor Tyskland.<ref>Hobson 2015, s. 428, 435</ref> Hitler satset på at vestmaktenes holdning skulle fortsette og fremsatte sitt neste krav som var at den [[Tsjekkoslovakia|tsjekkoslovakiske]] provinsen [[Sudetenland]], som hadde hørt inn under Østerrike frem til 1918, skulle overføres til Tyskland.<ref name="Roberts2010_11"/> Dette ble grunngitt med at landområdet hovedsakelig bestod av en [[etniske tyskere|etnisk tysk]] befolkning som ønsket å tilhøre Tyskland.<ref>Kershaw 2015, s. 328</ref> 

Sudetenland var viktig, både av økonomiske og militærstrategiske årsaker. Tsjekkoslovakia hadde mesteparten av sine festninger og forsvarsverk mot nord og vest nettopp i Sudetenland. Det bygget seg opp en spent sikkerhetspolitisk situasjon som i siste liten ble løst ved et diplomatisk forlik. Tross bitre tsjekkoslovakiske protester godtok Storbritannias statsminister [[Neville Chamberlain]] og Frankrikes statsminister [[Édouard Daladier]] gjennom [[Münchenavtalen]] den 30. september 1938 at Sudetenland skulle tilfalle Tyskland. I mars 1939 brøt imidlertid Hitler denne avtalen ved å okkupere resten av Tsjekkoslovakia, og gjorde området til et tysk [[protektorat]].<ref>Roberts 2010, s. 11–12</ref>

Vestmaktene erkjente nå at de ikke kunne stole på avtaler med Hitler og da Tyskland gjorde krav på [[Fristaden Danzig|Danzig]] (Gdańsk) advarte Storbritannia og Frankrike om at et angrep på Polen ikke ville bli godtatt.<ref>Roberts 2010, s. 13</ref> Etter Italias invasjon av [[Albania]] i april 1939 ga Storbritannia og Frankrike tilsvarende garantier til Romania og Hellas.<ref>Kershaw 2015, s. 338</ref> Kort etter det fransk-britiske løftet til Polen inngikk Tyskland og Italia [[Stålpakten]].<ref>Evans 2006, s. 691</ref>

{{Sitat|Enhver oversikt over bakgrunnen for og utviklingen av den andre verdenskrig må gi Hitler den ledende rollen. Uten han hadde en stor krig i begynnelsen av 1940-årene mellom alle verdens stormakter vært utenkelig.|note=<ref group="note">Any account of the origins and course of the Second World War must give Hitler the leading part. Without him a major war in the early 1940s between all the world's great powers was unthinkable.</ref><ref>Overy 1995, s. 9</ref>|Den britiske historikeren Richard Overy om Adolf Hitlers rolle i å utløse andre verdenskrig, i boken ''Why the Allies Won''}}

For å sikre seg mot en [[tofrontskrig]] gjorde Hitler en tilsynelatende helomvending i Tysklands forhold til Sovjetunionen og den 24. august undertegnet de to landene en ikke-angrepspakt, kjent som [[Molotov–Ribbentrop-pakten]]. Pakten hadde et hemmelig tillegg som ga Tyskland og Sovjetunionen interesseområder, den vestlige delen av Polen og Litauen for Tyskland og den østlige delen av Polen, Finland, Estland, Latvia og [[Bessarabia]] for Sovjetunionen. Kun en uke etter avtalen var undertegnet, den 1. september 1939, begynte Tysklands invasjon av Polen.<ref>Roberts 2010, s. 13–14</ref><ref>Beevor 2012, s. 31–34</ref>