Redigerer Anders Fogh Rasmussen (avsnitt)

== Skatte- og økonomiminister ==
<!--[[Fil:Anders Fogh Rasmussen, Danmarks tidligere statsminister, under presskonferens vid Nordiska radets session i Stockholm (1).jpg|thumb|upright|Rasmussen blir intervjuet høsten 2004. {{Byline|Magnus Fröderberg/norden.org}}]]-->

I 1980-årene lot han seg påvirke av politiske strømninger knyttet til [[Margaret Thatcher]] og [[Ronald Reagan]]. Sommeren 1982 var han på en seks uker lang studiereise i USA, og møtte blant andre økonomer av den [[monetarisme|monetaristiske]] Chicago-skolen. Etter den borgerlige valgseieren samme år, da den konservative [[Poul Schlüter]] ble statsminister, ble Rasmussen sitt partis finanspolitiske ordfører.<ref name="skatteminister">{{Kilde bok|forfatter=Mørch, Søren|år=2013|artikkel=Skatteminister|tittel=Anders Fogh Rasmussen. En dansk statsminister fra det 21. århundre|utgivelsessted=København|forlag=Gyldendal|isbn=978-87-02-15341-5|språk=dansk}}</ref> Han var nestformann i Folketingets boligutvalg 1981–1986 og medlem av Folketingets finansutvalg 1982–1987.<ref name="ft" />

[[Fil:Poul Schluter.jpg|mini|upright|Poul Schlüter, konservativ statsminister 1982–1993, tok Rasmussen inn i regjeringen som skatteminister i 1987. {{byline|Verdens økonomiske forum}}]]

Rasmussen var utålmodig og overveide å forlate politikken i både 1982 og 1987.<ref name="Lauritzen" /><ref name="Kragh">{{Kilde bok|forfatter=Kragh, Anne Sofie|tittel=Fogh. Historien om en statsminister|utgivelsessted=København|forlag=People's Press|år=2004|isbn=978-87-91293-27-6|språk=dansk}}</ref> Han ble formann i Venstres opplysningsutvalg i 1984 og nestformann i Venstres landsorganisasjon under [[Uffe Ellemann-Jensen]] i 1985. Ellemann-Jensen hadde vunnet over den mer tradisjonelle og opplagte kandidaten [[Ivar Hansen]] om å etterfølge Christophersen, mens Rasmussen ble hjulpet frem av den nye partisekretæren [[Claus Hjort Frederiksen]] og vant over undervisningsminister [[Bertel Haarder]] og sosialminister [[Elsebeth Kock-Petersen]]. Det var i særlig grad i samarbeid med partisekretær Frederiksen at Rasmussen satte i gang en idépolitisk debatt og organisatorisk modernisering. Rasmussens foredragsturné ble svært omfattende, og lot ham knytte mange kontakter i velgerforeningene.<ref name="sde" /><ref name="skatteminister" />

Han var en landskjent figur da han i 1987 ble skatteminister i Schlüters regjering. Han mistrodde embedsverket, og forsøkte å styrke [[Skatteministeriet]]s stilling på bekostning av [[Finansministeriet]], hvilket gjorde ledelseforholdene innad i ministeriet og regjeringen vanskeligere.<ref name="skatteminister" /> Biografer som Søren Mørch og Anne Sofie Kragh mener at Rasmussens lederstil skyldtes manglende erfaring.<ref name="Lauritzen" /><ref name="skatteminister" /><ref name="Kragh" />

Da han i tillegg ble økonomiminister i 1990, ble Rasmussens en av regjeringens mest sentrale aktører, og deltok i forhandlingene om [[Den økonomiske og monetære union]].<ref name="sde" /> Rasmussen og Ellemann-Jensen underskrev også [[Maastricht-traktaten]] på vegne av Danmark i februar 1992. Da flertallet av velgerne avviste traktaten i en folkeavstemning i juni, bad Rasmussen de danske politikerne om å følge folkeviljen.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Archer, Clive|utgivelsesår=1992|tittel=Denmark says ‘no’|publikasjon=The World Today|nummer=8–9|side=142–143|issn=0043-9134|språk=engelsk}}</ref> Først etter Schlüter-regjeringens avgang gikk traktaten til ny folkeavstemning og ratifikasjon.

Fare for budsjettoverskridelser i Skatteministeriet gjorde at han satte i verk en spareplan, men embedsverket unnlot å påpeke urealistiske sider ved planen. I 1992 ble det avdekket tilfeller av kreativ bokføring ved at påløpte utgifter ble ført på neste års regnskap.<ref>{{Kilde artikkel|forfatter=Reuters|tittel=Dansk statsråd i hardt vær|publikasjon=Aftenposten|utgave=morgen|dato=19. november 1992|side=10}}</ref> Uregelmessighetene har blitt forklart med embedsverkets frykt for represalier. Saken førte til at Folketingets flertall uttrykte mistillit til Rasmussen, som ble anklaget for å ha gitt Folketinget ufullstendige og feilaktige opplysninger. Han var uenig i anklagen, men gikk av som minister for å skåne resten av regjeringen; det berget i stor grad også hans egen anseelse. Schlüter-regjeringen falt på [[tamilsaken]] i januar 1993, og ble avløst av Poul Nyrup Rasmussens sosialdemokratiske regjeringer.<ref name="skatteminister" /><ref name="Kragh" />