Redigerer Anastasios I (avsnitt)

=== Tiltredelse ===
Som følge at keiser [[Zenon]] døde i 491 er det sterke bevis for at mange romerske borgere ønsket både en romersk og en ortodoks (rettroende) kristen keiser. I ukene som fulgte Zenons død samlet menneskemasser seg i Konstantinopels gater hvor de krevde «Gi keiserriket en ortodoks keiser! Gi keiserriket en romersk keiser!» <ref name="Ostrogorski_59"/> Under dette presset vendte keiserinne [[Ariadne (keiserinne)|Ariadne]] seg til Anastasios. Han var i sekstiårene på den tiden han tiltrådte på tronen. Religiøst var han ganske åpenbart i hans sympati for [[monofysittisme]]n.<ref name="Treadgold_57"/> Det er den [[Kristologi|kristologiske]] posisjon at [[Jesus Kristus]] kun har én natur (den guddommelige) i motsetning til den posisjon som ble slått fast ved [[konsilet i Khalkedon]] i [[451]], hvori Kristus har to samtidige naturer: en guddommelig og en menneskelig. Følgelig, som en betingelse for at han ble keiser, krevde [[Den økumeniske patriark av Konstantinopel|patriarken i Konstantinopel]] at han lovte å ikke endre på hva som ble fastslått ved konsilet i Khalkedon.<ref> Myres, J.N.L. (1940): «Review: The Religious Policy of Anastasius I», omtale av Charanis, Peter: ''The Religious Policy of Anastasius I'', i: ''The Classical Review''. '''54''' (4), s. 208–209. doi:[https://doi.org/10.1017%2Fs0009840x00087229 10.1017/s0009840x00087229]. JSTOR [https://www.jstor.org/stable/705334 705334]</ref> Det er bemerkelsesverdig at Ariadne valgte Anastasios framfor Zenons bror Flavius Longinus, <ref name="Treadgold_57"/> som utvilsomt var det mest åpenbare og logiske valget. Beslutningen opprørte folket i [[Isauria]], et antikt område i det indre av Anatolia (dagens Tyrkia), men det ble heller ikke tatt godt imot av de politiske fraksjonene De blå og De grønne,<ref> Dash, Mike (2. mars 2012) [https://www.smithsonianmag.com/history/blue-versus-green-rocking-the-byzantine-empire-113325928/ «Blue versus Green: Rocking the Byzantine Empire»], ''Smithsoian''</ref> som Longinus hadde gitt penger til. Disse fraksjonene viste deretter tendenser til å komme sammen for å gjøre opprør og hærverk.<ref name="Treadgold_57"/>

Ariadne giftet seg kort tid etter Anastasios ble keiser den 20. mai 491. Hans styre, om enn forstyrret av utenlandske og innenlandske kriger og religiøs uro, startet lovende. Han ble populær ved fornuftige fritak for beskatning, og var energisk i sin iver etter å administrere Østromerrikets affærer.<ref name="Chisholm"> Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Anastasius_I «Anastasius I»], ''Encyclopædia Britannica''. '''1''' (11. utg.). Cambridge University Press. s. 919.</ref>