Redigerer Anabasis (avsnitt)

== Kulturell innflytelse ==
''Anabasis'' er en episk reise om kamp og overlevelse mot en overmakt, ikke en fortelling om krig og erobring. I den forstand har den noe av den dramatiske utformingen av eldre, legendariske ekspedisjoner og felttog, reisen til [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og [[argonautene]] og [[Odyssevs]]' omstendelige hjemreise, foruten også i mikrokosmos å være et forvarsel på Aleksander den stores felttog gjennom Perserriket og inn [[Indusdalen]] og tilbake igjen. De tar med seg ikke bare sin overlegne [[hoplitt]]iske utstyr og taktikk, som ga dem en fordel i kamp, men også deres stolthet i sin selvbevisste greske identitet. Ved et tidspunkt minner Xenofon soldatene om hvordan grekerne slo tilbake den overveldende persiske hæren under [[Perserkrigene]] og hvor seierens pris var deres frihet. Selv under tilbakereisen arrangerer de atletiske leker for å markere sin egen greskhet. Da det kom innvendinger mot at bakken var for hard for bryting, ble det avfeid ved at «Kun verre for den mannen som blir kastet i bakken.» I den forstand utmerket Xenofons bok seg som formålstjenlig [[Pedagogikk|pedagogisk]] tekst i engelsk kostskoler.<ref> Barrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 57</ref> 

Tradisjonelt er ''Anabasis'' er en av de første forkortete tekster som blir studert av studenter i [[Gammelgresk|klassisk gresk]] grunnet dens klare og lite kunstferdige stil; ikke ulik [[Julius Cæsar]]s ''[[Commentarii de Bello Gallico]]'' (''Kommentarer til gallerkrigen'') for [[latin]]studenter. Begge er selvbiografiske fortellinger om militære opplevelser fortalt i tredje person. 

''Anabasis'' var derimot ikke Xenofons mest populære bok i den greske [[antikken]] som isteden fortrakk hans sokratiske skrifter og den mer pretensiøse ''Kyros' oppdragelse''. Senere førte gresk [[imperialisme|imperialistiske]] interesser under [[hellenisme]]n til at boken fikk ny interesse. Xenofons bok inspirerte ''Anabasis Alexandri'' av den greske historikeren [[Arrianos]] (86 – etter 146 e.Kr.) om [[Aleksander den store]]s felttog på 300-tallet f.Kr. og Arrianos lar Aleksander gjenkalle for sine menn om bragdene til Xenofons titusener før [[slaget ved Issos]] i 333 f.Kr. mot [[Dareios III av Persia]].<ref> Barrow, John (2007): ''A History of Histories'', Penguin, s. 58</ref>