Redigerer Amsterdam (avsnitt)

=== Kanalene ===
De nåværende primære konsentriske kanalene er fra innerst til ytterst: [[Singel]], [[Herengracht]] (''Herrekanalen''), [[Keizersgracht]] (''Keiserkanalen''), [[Prinsengracht]] (''Prinsekanalen'') og ytterst [[Singelgracht]].
[[Fil:Amsterdam canals.jpg|miniatyr|venstre|En typisk kanal i Amsterdam]]
[[Fil:KeizersgrachtReguliersgrachtAmsterdam.jpg|venstre|miniatyr|Utsikt over Reguliersgracht]]
Amsterdams kanalsystem er et resultat av vellykket [[byplanlegging]]. Før 1700 gjennomgikk byen fire utvidelser. Den første var rettet vestover og begynte allerede i 1586. Innbyggertallet var da sterkt økende bl.a. p.g.a. den spanske okkupasjonen av Antwerpen (1585). Ca. 1700 var den fjerde utvidelse ferdig. Fire primærkanaler formet som konsentriske halvsirkler munnet ut i IJ-fjorden. De tre innerste kanalene omkranser det gamle bysenteret, og området fra innerste kanal til ytterste kanel er kjent som ''grachtengordel''<ref>[http://www.jlgrealestate.com/English/Amsterdam/Grachtengordel/ www.jlgrealestate.com] {{Wayback|url=http://www.jlgrealestate.com/English/Amsterdam/Grachtengordel/# |date=20140104235208 }} En eiendomsmeglers hjemmeside med beskrivelse av Grachtengordel</ref>, og var planlagt til boligområder. Den fjerde og ytterste kanalen, den nåværende Nassau/Stadhouderskade, var planlagt til forsvarsformål og styring av vannet. Forsvarsverkene ved Nassau/Stadhouderskade besto av en [[vollgrav]] og jordvoller med porter ved hovedveiene, men ellers ikke noen teglstensbebyggelse.<ref>{{Cite book| last = Taverne| first = E. R. M.| title = In 't land van belofte, in de nieue stadt: ideaal en werkelijkheid van de stadsuitleg in de Republiek, 1580-1680 (In the land of promise, in the new city: ideal and reality of the city lay-out in the [Dutch] Republic, 1580-1680)| publisher = Schwartz| date = 1978| location = Maarssen| isbn = 90-6179-024-7}}</ref>

Det var også planlagt å grave kanalen mellom de konsentriske hovedkanalene langs radier; å grave et sett prallelle kanaler i Jordaan-kvarteret til transport av varer; å omdanne den eksisterende innerste kanalen (Signel) fra forsvarsformål til beboelsesformål samt å bygge mer enn 100 broer.

Utgravingene beveget seg fra vest til øst i hele bredden av prosjektet som en gigantisk vindusvisker (som historikeren [[Geert Mak]] beskriver det) – ''ikke'' fra sentrum og ut. Arbeidet med bygninger i den nordvestlige sektoren ble påbegynt i [[1613]]. Etter [[1656]], når kanalene i den sydlige sektoren hadde vært ferdige en tid, begynte man også å bygge bygninger her. Den østlige delen av kanalprosjektet mellom Amstel og IJ-sjøen ble dog aldri ferdigstilt. I de følgende århundrer ble området brukt til parker, [[pleiehjem]], [[teater|teatre]] og andre offentlige fasiliteter samt til kanaler uten en overordnet plan.<ref>{{Cite book| last = Mak| first = G.| title = Een kleine geschiedenis van Amsterdam| publisher = Uitgeverij Atlas| date = 1995| location = Amsterdam/Antwerp| isbn = 90-450-1232-4}}</ref>

Når byen består av rundt 90 øyer er det behov for mange bruer og Amsterdam har mer enn 1200 av dem. En av bruene er [[Python Bridge]] som ble bygget i 2001 og vant International Footbridge Award i 2002.<ref>{{Kilde www|url=http://geography.howstuffworks.com/europe/geography-of-amsterdam.htm|tittel=HowStuffWorks "Geography of Amsterdam"|besøksdato=2022-03-24|dato=2014-07-09|verk=web.archive.org|arkiv-dato=2014-07-09|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140709051911/http://geography.howstuffworks.com/europe/geography-of-amsterdam.htm|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.west8.com/projects/bridges_borneo_sporenburg/|tittel=Bridges Borneo-Sporenburg|besøksdato=2022-03-24|språk=en-US|verk=West 8}}</ref>