Redigerer Amfissa (avsnitt)

=== Oldtiden ===
Amfissa har vært bosatt sin [[oldtiden]] og var den fremste byen til de ozoliske Lokris, en region bosatt av den antikke greske stammen av [[lokrierne]]. Det var den største og mest kjente byen i [[Lokris]], vakkert bygget og lå 120 ''stadia'' fra [[Delfi]]. Geografen [[Pausanias (geograf)|Pausanias]] i hans bok ''Beskrivelser av Hellas'' nevner denne byens eksistens ved gravene til Amfissa og Andraimon. Han nevner også et tempel for [[Athene]] på byens akropolis med en stående statue i bronse som det ble sagt hadde blitt fraktet fra [[Troja]] av [[Thoas]] (sønn av Andraimon), en mytologisk konge av [[Aitolia]]. Byens borgere feiret mysteriene til ære for ''anakterguttene'', hvilket kan ha vært [[dioskurene]], [[korybantene]] eller [[kabirene]]. I Amfissa var også graven til Gorge, hustru av Andraimon, og et tempel for legeguden [[Asklepios]].

[[Fil:Women_of_Amphissa.jpg|thumb|300px|left|''Kvinnene i Amfissa'', av [[Lawrence Alma-Tadema]] og [[Laura Theresa Alma-Tadema]] (1887).]] 
Funn fra flere [[arkeologi]]ske utgravninger har vist at byen hadde utviklet sin handel med [[Korint]] og andre byer i nordvestlige [[Peloponnes]] mot slutten av 700-tallet f.Kr. Amfissa var organisert som et [[polis]] på 600-tallet f.Kr. og framgang i kunstartene og i handelen i minst tre århundrer framover. Deler av murene i byens [[akropolis]] er datert tilbake til 600- og 500-tallet f.Kr. I 653 f.Kr. utvandret deler av befolkningen i Amfissa til sørlige [[Italia]] og grunnla byen [[Locri|Lokroi epizephyrioi]], eller [[Locri]] som den ble hetende. Amfissas [[kalender]] skiller seg fra andre byer i nabolaget,<ref> [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.04.0006%3Aid%3Damphissa «The Princeton Encyclopedia of Classical Sites»]. ''Perseus Project''. </ref> ved at fire månedene hadde navnene ''Argestyon, Panigyrion, Amon'' og ''Pokios''. Byens mynter ble gjenkjent av hodet til [[Apollon]] på den ene siden, og inskripsjonen ΑΜΦΙΣΣΕΩΝ («Amfissere»), et spydhode og et kjevebein fra [[kalydon]]sk bjørn, og enten en stjerne eller druer på motsatt side.<ref>[http://www.forumancientcoins.com/numiswiki/view.asp?key=Locris «Locris»]. ''Forum Ancient Coins''.</ref>

Etter det greske nederlaget for perserne i [[slaget ved Thermopylene]] i 480 f.Kr., invaderte de persiske troppene Fokis, Lokris, [[Doris (Hellas)|Doris]] og [[Boiotia]]. Da Amfissa hadde et godt befestet akropolis, kunne byen ta imot andre fokier som søkte beskyttelse. I løpet av [[peloponneskrigen]] kjempet Amfissa på Spartas side, og førte andre nabobyer samme veg. Byens styreform var oligarisk, tilsvarende som i Sparta, men under [[Perikles]]' i Athen ble det gjort noen forsøk på å etablere demokrati, men det feilet. Ti av [[arkont]]ene ("herskere", tittel på den høyeste embetsstillingen) er kjent med navn fra inskripsjoner som er funnet i Delfi: Theagenes fra Menandros, Voriadas, Karixenos, Aristodamos fra Damon, Dorotheos, Euarkos, Arkedamos, Aristodamos fra Epinikos, Karixenos og Aristarkos.

I 426 f.Kr. kom den spartanske general [[Eurylokos]] til Delfi mens han var på vei til [[Nafpaktos]]. Han sendte et bud til Amfissa med ordre om at de måtte løsrive seg fra Athen og la ham passere gjennom deres land. Han krevde også gisler og overtalte andre byer om å gjøre det samme. Etter [[peloponneskrigen]] var byen allierte med [[Theben (Hellas)|Theben]]. I 395 f.Kr. oppmuntret Theben byen til å samle inn skatt fra områder som både Lokris og Fokis gjorde krav. På grunn av dette invaderte lokerne Lokris og herjet området og dets metropolis, Amfissa. Som et resultat av dette overgrepet ble Fokis angrepet av Amfissa sammen med andre fra Lokris, og Thebnen. Fokis sendte bud til sin allierte, Sparta, og det utløste [[Korintkrigen|den korintiske krig]] hvor Amfissa var på samme side som Athen, [[Argos]], [[Korint]] og Theben.

I løpet av [[den tredje hellige krig]] i 356-346 f.Kr. kultiverte Amfissa, da allierte med Theben, en del av området Krissosletten som tilhørte Delfi og opprettet keramikkverksteder i Kirra. I 339 f.Kr. ga athenerne forgylte skjold til Apollontempelet i [[Delfi]] med inskripsjoner som var fornærmende overfor thebanerne. Theben provoserte den fullmektige fra Amfissa til å motsette seg dette offeret. Aeskines, Athens fullmektige, motsa amfisserne, og henviste til deres ulovlige handlinger på de hellige landområdene til [[orakelet i Delfi]] til det [[amfiktyoni]]ske forbund. Det fikk [[Filip II av Makedonia]] til å gripe inn i saken. I 338 f.Kr. angrep Filip og ødela Amfissa, forviste store deler av byens befolkning og ga området til Delfi. Det ble kjent som den fjerde hellige krig. Senere det samme året, motivert av [[Demosthenes]], ble et forbund mellom Athen og Theben organisert for å bekjempe Makedonia. Amfisserne og andre lokrere ble med.

[[Fil:Orias castle in Amphissa.jpg|thumb|Middelalderfestningen Salona ("Orias").]] 
Amfisserne greide å bygge opp igjen sin by og få den tilbake til sin tidligere posisjon, men i 322 f.Kr. ble den beleiret av en Aleksander fra Aitolia. I 279 f.Kr. gikk 400 [[hoplitt]]er fra Amfissa sammen med andre fra Aitolia for å forsvare [[Delfi]] mot [[keltere|keltisk]]e [[barbarer]] som hadde invadert Hellas. Senere forsterket Amfissa og Aitolia sine gamle bånd, og i 250 f.Kr. gikk byen med [[det aitoliske forbund]] som en venn og slektning av aitolerne. I 245 f.Kr. angrep [[Aratos fra Sikyon|Aratos]], ''[[strategos]]'' fra [[det akhaiske forbund]], Amfissa og ødela byen, men de to fiendtlige forbundene gikk sammen med den romerske general [[Titus Quinctius Flamininus]] i å angripe [[Filip V av Makedonia]], og etter at de hadde seiret over den makedonske kongen, utropte Titus Amfissa sammen med en rekke andre byer som frie og uavhengige, og således fritatt fra romersk skatt. Da aitolierne innså at romerne egentlig hadde til hensikt å underlegge seg Hellas og herske over dem, appellerte de til [[Antiokos III den store]], konge av det [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] [[Selevkideriket]] i [[Syria]]. Romerne ved general [[Manius Acilius Glabrio]] angrep øyeblikkelig, først [[Lamia (by)|Lamia]] og marsjerte deretter videre mot Amfissa og begynte beleiringen av byen i 190 f.Kr. Byens innbyggere hadde tillit til sitt [[akropolis]] og deres [[forsvarsmur]]er, men det var åpenbart at de til sist ville bukke under for de overlegne kreftene til den romerske hæren. Da ble Manius Acilius erstattet av Lucius Cornelius Scipio Asiaticus. [[Athen]] grep inn og forhindret videre beleiring av Amfissa, og oppnådde dernest fred mellom de to sidene.

I perioden mellom år 174 og 160 f.Kr. ble Amfissa ødelagt flere ganger i stridene mellom proromerske aitolere og byens nasjonalister. Da [[Augustus|Octavianus]] grunnla byen [[Nikopolis]] til minne over hans seier over [[Marcus Antonius]] og [[Kleopatra VII av Egypt|Kleopatra]] i [[slaget ved Actium]] i september 31 f.Kr., sendte han aitolere til den nye byen, men mange av dem dro isteden til Amfissa. I denne perioden nevner [[Plutark]] en lege fra Amfissa ved navn Filotas.<ref> Plutark: ''Parallel Lives'', [http://www.perseus.tufts.edu/cgi-bin/ptext?doc=Perseus%3Atext%3A1999.03.0078&layout=&loc=Ant.+28 «Marcus Antonius» 28]</ref> På 100-tallet var Amfissa en framgangsrik by som ekspanderte utenfor sine bymurer og hadde en befolkning på 70 000 i 180 f.Kr. i henhold til [[Pausanias (geograf)|Pausanias]]. Det ble også sagt at et par århundrer senere, under styret til [[Diokletian]] (236-311), hadde byen en utmerket [[akvedukt]].