Redigerer Amfipolis (avsnitt)

=== Romersk erobring ===
[[Fil:Lion of Amphipolis BW 2017-10-05 09-38-25.jpg|thumb|Monumentet «Amfipolis' løve».]]
[[Fil:Plan Amphipolis-en.svg|thumb|Kart over Amifpolis]]
[[Fil:Amphipolis fortifications.jpg|thumb|Levninger av festningverk og broen i Amfipolis.]]
I [[357 f.Kr.]] fjernet Filip II den hindringen som Amfipolis representerte på vegen til makedonsk kontroll over [[Trakia]] ved å erobre byen, og som Athen hadde forsøkt forgjeves gjentatte ganger de siste årene. I henhold til historikeren [[Theopompos]] var denne erobringen en del av en hemmeligholdt avtalt mellom Filip og Athen, om at han skulle levere byen tilbake i bytte for den befestede byen [[Pydna]], men den makedonske kongen gikk tilbake på sitt ord, nektet å oppgi Amfipolis, og beleiret isteden Pydna.

Etter Filips erobring ble byen ikke umiddelbart underlagt det makedonske riket, og for en tid beholdt den sine institusjoner og en viss grad av selvstyre. Makedonias grense ble ikke flyttet lengre øst, men Filip sendte et antall makedonske guvernører til byen, og på mange måter ble byen likevel «makedonisert». Terminologi, kalender, og valuta (gullstater, opprettet av Filip for å utnytte gullreservene i Pangaionfjellene, erstattet [[drakme]]r fra Amfipolis) ble erstattet med tilsvarende makedonske. Under styret til [[Aleksander den store]] ble Amfipolis en viktig marinebase, og fødestedet for tre av de mest kjente makedonske admiraler: [[Nearkhos]], [[Androsthenes]],<ref>Bowersock, G.W. (1986): [http://books.google.no/books?id=2hmbc9evgB0C&pg=PA399&dq=Androsthenes+Thasos&ei=hK4_UYSVJsb3UarDgdgF&hl=no&cd=3&redir_esc=y#v=onepage&q=Androsthenes%20Thasos&f=false «Bahrain in the Graeco-Roman World»] i: Al Khalifa,, Michael Rice: ''Bahrain Through The Ages - Archa'', Routledge, s. 399</ref> og Laomedon. Deres gravsted er mest sannsynlig markert med den berømte løvemonumentet i Amfipolis.

Amfipolis ble et av hovedstoppestedene langs den makedonske kongevegen, noe som er bevitnet av en [[milepæl]] funnet mellom [[Filippi]] og Amfipolis som angir distansen til sistnevnte, og senere langs ''[[Via Egnatia]]'', den [[Romersk vei|romerske hovedveien]] som krysset de sørlige [[Balkanfjellene]]. Bortsett fra festningsvoller i den nedre del av byen (se foto), [[gymnasion]] og en rekke godt bevarte [[fresko]]er fra en rik [[villa]], er det de eneste levninger fra denne perioden som er synbare. Selv om det er lite som er kjent av byens utforming, moderne kunnskap om dens institusjoner er betydelig bedre grunnet en rik epigrafisk dokumentasjon, inkludert en militær forordning fra [[Filip V av Makedonia]] og en såkalt ''efebarkisk'' lov<ref>Fox, Robin J. Lane (2011): ''Brill's Companion to Ancient Macedon: Studies in the Archaeology and History of Macedon, 650 BC - 300 AD'', BRILL, se kapittel [http://books.google.no/books?id=kjLPBsB2dIkC&pg=PA433&lpg=PA433&dq=ephebarchic&source=bl&ots=9ozMr7Lz2P&sig=qXyciKL5e68m24MN_nWxNBhpBDs&hl=no&sa=X&ei=oLE_UeCOKPP24QTEooCwDw&ved=0CC8Q6AEwAA#v=onepage&q=ephebarchic&f=false «Amphipolis»], s. 433</ref> fra gymnasion. Etter det endelige seieren til [[Romerriket]] over [[kongeriket Makedonia]] i et slag i [[168 f.Kr.]], ble Amfipolis hovedstad for den ene av fire minirepublikker, eller ''merides'', som ble opprettet av romerne ut av Makedonia. Disse ''merides'' ble deretter gradvis underlagt den romerske klientstaten og senere [[Romersk provins|romerske provinsen]] [[Trakia]].