Redigerer Alvorlighet (helseprioritering) (avsnitt)

==Alvorlighet som prioriteringskriterium i norsk historie==
Alvorlighet har vært diskutert som prioriteringskriterium siden starten på den norske tradisjonen for systematisk helseprioritering da Lønning I-utvalget ble nedsatt av [[Kåre Willochs regjering|regjeringen Willoch]] i 1985.<ref>{{Kilde www|url=https://bibbase.org/network/publication/lnning-nou198723retningslinjerforprioriteringerinnennorskhelsetjeneste-1987|tittel=NOU 1987:23 Retningslinjer for prioriteringer innen norsk helsetjeneste|besøksdato=2023-05-20|verk=bibbase.org}}</ref><ref name=":2">{{Kilde oppslagsverk|tittel=prioritering – helsetjenesten|url=https://sml.snl.no/prioritering_-_helsetjenesten|oppslagsverk=Store medisinske leksikon|dato=2023-01-27|besøksdato=2023-05-20|språk=no|fornavn=Finn Ø|etternavn=Winther}}</ref> Lønning I-utvalget ble bedt om å vurdere og foreslå retningslinjer for prioriteringer mellom tiltak i det norske helsevesenet. Utvalget blant annet bedt om å ta hensyn til sykdomsalvorlighet når de skulle foreslå disse retningslinjene. 

Innstillingen til Lønning I-utvalget ble revidert av Lønning II-utvalget i 1997. Alvorlighetskriteriet ble igjen lagt frem som ett av tre kriterier for helseprioriteringer.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-1997-18/id140956/|tittel=NOU 1997: 18|besøksdato=2023-05-20|dato=1997-05-16|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=030005-020011|forlag=Sosial-og helsedepartementet}}</ref> Forslagene fra Lønning II-utvalget fikk tilslutning fra Stortinget, og ble del av den norske pasientrettighetsloven i år 2000.<ref name=":2" /> Fordi betydningen av alvorlighet kan variere mellom ulike kontekster, anbefalte Lønning II-utvalget at representative faggrupper skulle gis mandat til å kartlegge hva man skulle legge i begrepet alvorlighet for ulike pasientgrupper.  

I 2014 fremla Norheim-utvalget en vurdering av virkemidler for helseprioritering i det norske helsevesenet hvor de blant annet påpekte svakheter ved alvorlighetskriteriet slik det hadde blitt formulert av Lønning II-utvalget.<ref name=":3">{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/NOU-2014-12/id2076730/|tittel=NOU 2014: 12|besøksdato=2023-05-20|dato=2014-11-12|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Regjeringen.no|forlag=Helse-og omsorgsdepartementet}}</ref> Norheim-utvalget mente at kostnadseffektivitet i praksis hadde fungert som et hovedkriterium i systematiske prioriteringsvurderinger. De mente dette hadde skjedd blant annet fordi alvorlighetsbegrepet hadde hatt mange betydninger, ikke var klart definert og ikke nødvendigvis var mulig å tallfeste. Norheimutvalgets viktigste kritikk var at det grunnleggende rettferdighetshensynet om å prioritere å helsegenvister som tilfalt de dårligst stilte i praksis hadde blitt vektlagt i for liten grad. 

Norheim-utvalget anbefalte å erstatte alvorlighetskriteriet med et helsetapskriterium.<ref name=":3" /> Helstetapskriteriet skulle innebære at et tiltaks prioritet skulle øke med forventet helsetap over livsløpet hos den eller de som ville få helsegevinst av det aktuelle tiltaket. Målet med helsetapskriteriet var at helsetap som tilfalt de dårligst stilte skulle gis ekstra vekt. Forslaget fra Norheim-utvalget innebar blant annet at tiltak rettet mot pasienter allerede rammet av tidligere uhelse skulle prioriteres høyere enn pasienter som tidligere hadde vært friske, gitt ellers like betingelser. Helsetapskriteriet skulle altså tillegge ekstra prioritet til tiltak rettet mot de pasienter som i et livsløpsperspektiv var dårligst stilt. 

Helsetapskriteriet møtte motstand, og i 2015 ble Manussengruppen bedt om å vurdere alternative tilnærminger til alvorlighetsbegrepet.<ref name=":0" /> Denne Magnussengruppen anbefalte å beholde et presisert alvorlighetskriterium heller enn å erstatte alvorlighet med Norheimutvalgets foreslåtte helsetapskriteriet. Magnussengruppen presiserte betydningen av alvorlighetskriteriet som absolutt framtidig helsetap. De mente at en tilstandsalvorlighet burde avgjøres av det absolutte fremtidige tapet av gode leveår (QALY) forårsaket av tilstanden. På vegne av utvalget, har Magunssen argumentert for at helsetjenestens primære oppgave burde være å redusere framtidig tap av helse.<ref name=":0" />