Redigerer Alveolarben (avsnitt)

== Klassifisering ==
Ben kan klassifiseres basert på forbeningsform (direkte eller indirekte), modningsgrad (umodent [[kallus]] eller modent lamellært) og [[Histologi|histologisk]] tetthet (kompakt kortikalt eller spongiøst trabekulært).<ref name=":2" /> Alveolarben forbenes gjennom [[Intramembranøs forbeining|direkte ossifikasjon]].<ref name=":0" /> Ved vekst og tilheling i [[Skjelett|knokler]] med direkte forbening finnes umodent ben med tilfeldig kollagen-orientering og osteocytt-tetthet tilsvarende modent ben.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Osteocyte density in woven bone|publikasjon=Bone|doi=10.1016/j.bone.2004.07.002|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/15542034/|dato=2004-11-16|forfattere=|fornavn=C. J.|etternavn=Hernandez|etternavn2=Majeska|fornavn2=R. J.|etternavn3=Schaffler|fornavn3=M. B.|via=PubMed|serie=5|bind=35|hefte=|sider=1095–1099|issn=8756-3282|pmid=15542034|besøksdato=|sitat=}}</ref> Ved normale forhold har alveolært ben kortikalt ben på ytre (buccale) og indre (palatinale/linguale) overflater. Overgangen interdentalt mellom den ytre og indre kortikalplaten kalles alveolær crest. Tynnere kortikalt ben (kalt lamina dura) dekker overflaten i tannalveolen hvor ekstrinsiske PDL-fibre «forankrer» tannen. Under den kompakte kortikale overflaten finnes spongiøst trabekulært ben med hulrom som inneholder benmarg og fett. Ratio mellom kortikalt og trabekulært ben varierer vesentlig både mellom individer og ulike deler av kjevekammen.<ref>{{Kilde bok|tittel=Oral Anatomy, Histology and Embryology. Fifth edition.|etternavn=Berkovitz|fornavn=B.K.B.|etternavn2=Holland|fornavn2=G. R.|etternavn3=Moxham|fornavn3=B. J.|utgiver=Elsevier|år=2018|isbn=978-0-7234-3812-0|utgivelsessted=|side=12|sider=|kapittel=2|sitat=}}</ref> Studier har vist at kortikalt ben er tykkere palatinalt/lingualt enn buccalt/labialt både i over- og underkjeven.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=A comparison of facial and lingual cortical thicknesses in edentulous maxillary and mandibular sites measured on computerized tomograms|publikasjon=The Journal of Oral Implantology|doi=10.1563/0.915.1|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19170291/|dato=2009-01-28|forfattere=|fornavn=Dennis|etternavn=Flanagan|via=PubMed|serie=5|bind=34|hefte=|sider=256–258|issn=0160-6972|pmid=19170291|besøksdato=|sitat=}}</ref> Det er også vist at trabekulært alveolarben hos individer med naturlige tenner er mer porøst i overkjeven enn i underkjeven<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Micro-architecture and mineralization of the human alveolar bone obtained with microCT|publikasjon=Archives of Oral Biology|doi=10.1016/j.archoralbio.2012.10.001|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23123067/|dato=2012-11-06|forfattere=|fornavn=Y.|etternavn=Blok|etternavn2=Gravesteijn|fornavn2=F. A.|etternavn3=van Ruijven|fornavn3=L. J.|etternavn4=Koolstra|fornavn4=J. H.|via=PubMed|serie=6|bind=58|hefte=|sider=621–627|issn=1879-1506|pmid=23123067|besøksdato=|sitat=}}</ref>, og at det i tannløse kjever er mer benmarg i overkjeven enn i underkjeven<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone tissue in different parts of the edentulous maxilla and mandible|publikasjon=Clinical Oral Implants Research|doi=10.1111/clr.12064|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/23167917/|dato=2012-11-22|forfattere=|fornavn=Jan|etternavn=Lindhe|etternavn2=Bressan|fornavn2=Eriberto|etternavn3=Cecchinato|fornavn3=Denis|etternavn4=Corrá|fornavn4=Enrico|etternavn5=Toia|fornavn5=Marco|etternavn6=Liljenberg|fornavn6=Birgitta|via=PubMed|serie=4|bind=24|hefte=|sider=372–377|issn=1600-0501|pmid=23167917|besøksdato=|sitat=}}</ref>. Det er foreslått å klassifisere alveolær bentetthet basert på boremotstand<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone classification, training keys to implant success|publikasjon=Dentistry Today|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/2597401/|dato=1989-05-01|forfattere=|fornavn=C. E.|etternavn=Misch|via=PubMed|serie=4|bind=8|hefte=|sider=39–44|issn=8750-2186|pmid=2597401|besøksdato=|sitat=}}</ref>, histomorfometriske analyser<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Bone classification: clinical-histomorphometric comparison|publikasjon=Clinical Oral Implants Research|doi=10.1034/j.1600-0501.1999.100101.x|url=https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/10196784/|dato=1999-04-10|forfattere=|fornavn=P.|etternavn=Trisi|etternavn2=Rao|fornavn2=W.|via=PubMed|serie=1|bind=10|hefte=|sider=1–7|issn=0905-7161|pmid=10196784|besøksdato=|sitat=}}</ref> og røntgenologisk tetthet på tredimensjonale opptak<ref name=":5">{{Kilde artikkel|tittel=Reference and Techniques used in Alveolar Bone Classification|publikasjon=JBR Journal of Interdisciplinary Medicine and Dental Science|doi=10.4172/2376-032X.1000172|url=https://www.omicsonline.org/open-access/reference-and-techniques-used-in-alveolar-bone-classification-2376-032X-1000172.php?aid=45021|dato=2015-04-02|forfattere=|fornavn=Dutmanee|etternavn=Seriwatanachai|etternavn2=Kiattavorncharoen|fornavn2=Sirichai|etternavn3=Suriyan|fornavn3=Nawakamon|etternavn4=Boonsiriseth|fornavn4=Kiatanant|etternavn5=Wongsirichat|fornavn5=Natthamet|via=|serie=2|språk=En|bind=3|hefte=|sider=1–5|issn=2376-032X|besøksdato=|sitat=}}</ref>. Områder på kjevekammen kan da kategoriseres med (1) kompakt kortikalt ben, (2) porøst kortikalt ben kombinert med kompakt trabekulært ben, (3) tynt og porøst kortikalt og trabekulært ben, (4) tynt trabekulært ben og (5) umodent ben.