Redigerer Alunskifer (avsnitt)

==Bygningstekniske utfordringer==
Alunskiferen kan skape bygningstekniske og geotekniske problemer på tre måter: Den kan svelle og medføre bygningsskader; den kan gi opphav til surt vann som angriper betong og stålkonstruksjoner; og den kan avgi radongass som kan være kreftfremkallende.

De fleste bergarter kan graves opp og sprenges i stumper og stykker uten at de forandrer egenskaper, men når alunskifer kommer i kontakt med luft settes det i gang kjemiske prosesser som får skiferen til å svelle. Alunskifer byr derfor på store geotekniske utfordringer ved bygge- og anleggsarbeider. Hvis ikke alunskifer i grunnen forsegles med feks [[asfalt]], kan betongfundamenter sprenges og setninger oppstå.

Alunskifer inneholder også en rekke giftige tungmetaller som kadmium, kobber, nikkel og sink, men også arsen, uran og kvikksølv. Det høye innholdet av svovel fører til at det kan dannes svovelsyre, som fører til at tungmetallene i alunskiferen løses ut og havner i avrenningsvannet. Dette kan ødelegge lokale grunnvannsforekomster eller drepe både fisk, bunndyr og planter hvis vannet kommer ut i et vassdrag.<ref>
{{Kilde www
 |url         = https://forskning.no/partner-forurensning-geofag/alunskifer---bergartenes-sorte-far/832494
 |forfatter   = Kjell Hauge
 |tittel      = Alunskifer - bergartenes sorte får.
 |utgiver     = forskning.no
 |dato        = 5. desember 2010
 |besøksdato = 27. desember 2018
}}</ref>

Uranet i alunskiferen avgir [[radioaktiv stråling]] i form av [[radon]]gass. I bolighus i alunskifer-områder på Østlandet har det vært målt radonkonsentrasjoner som vurderes som helseskadelige. Ved nybygg legges en diffusjonstett film under sålen. I eksisterende bygg kan problemet avhjelpes ved å installere avsug i kjelleren.