Redigerer Alskens folk (avsnitt)

==Hovedfunn==
Rapporten fremhever to hovedfunn. Det ene handler om mangelfulle kunnskaper og forståelse for kjønnsidentitetstematikk på alle arenaer: i skoleverket, arbeidslivet, familien, helsevesenet og andre offentlige institusjoner. Det har alvorlige følger som [[intoleranse]] og [[transfobi]]ske holdninger, med [[diskriminering]], utestenging, [[stigmatisering]] og [[trakassering]]. Mange velger derfor aldri å komme ut, med negative virkninger på [[livsvilkår]] og [[livskvalitet]]. Informanter forteller om liv preget av [[Skam (følelse)|skam]], [[skyldfølelse]] og redsel for å bli «avslørt». Selv om det å stå frem har hatt en høy pris for mange, ved å bli avvist av familie, miste arbeidsoppgaver eller jobben, eller sågar [[foreldrerett]]en, var belastningen med å skjule ens [[kjønnsidentitet]] større. Livskvalitet blir vesentlig bedre når det er samsvar mellom [[kjønnsuttrykk]] og [[kjønnsidentitet]], og anerkjennelse og respekt for den de er.

Det andre hovedfunnet gjelder helsevesenet og handler om mer enn utilstrekkelig [[transkompetanse]] blant helsepersonell. Langt flere enn de få som diagnostiseres for [[transseksualisme]], har behov for [[transrelaterte helsetilbud]]; fravær av diagnosen ekskluderer fra transrelatert offentlig helsetilbud og det har store innvirkninger på livskvalitet. En viktig tilbakemelding fra informantene er kravet om transrelaterte helsetilbud som er differensierte og tilfredsstillende for de mange ulike personer med kjønnsidentitetstematikk. Behov varierer fra veiledning for å håndtere sin kjønnsidentitetstematikk, til ulike typer kjønnsbekreftende behandling, som kirurgiske inngrep og/eller hormonbehandling. Mange ønsker å passere i sin kjønnsidentitet uten omfattende inngrep; de har behov for kjønnsbekreftende helsehjelp som proteser, hårfjerning, stemmetrening mm. Forholdsvis små grep kan gi betydelig økt livskvalitet. Det handler om å anerkjennes, og om å fungere i samfunnet, uten å bli møtt med skepsis.
Mens de eldste informantene hadde få eller ingen muligheter for informasjon og hjelp, og til å leve i samsvar med sin kjønnsidentitet, opplever yngre informanter større toleranse og bedre tilgang på informasjon og hjelp. På bakgrunn av slike generasjonsforskjeller vil vi hevde at samfunnet beveger seg i retning av mer forståelse og toleranse.