Redigerer Alperosen (avsnitt)

== Teksten ==
#Høyt på Alpens isbelagte tinde der hvor ingen mann har satt sin fot,<br />der svaier rosen for de friske vinde, i fjellets revner fester den sin rot.
#Ned i dalen vokste opp en blomme, yndig ren som Alpens rose hvit,<br />mange friere til henne komme, for at vinne piken huld og blid.
#Hun var så ung og var så skjønn en terne, datter av den rike Kjøpmann Bro,<br />men henne fulgte ingen lykkestjerne for i hennes sinn tok stolthet bo.
#Alpens roser sukket hun så ofte, gid jeg hadde deg en liten stund<br />hjemme akk hvor frydefullt de duftet, lykke få ey kyss på deres munn.
#Dalens ynglinge de hånden rekker, å Alvilde vil du bli min brud,<br />alt mitt gods jeg for din fot nedlegger, kleder deg som alperosens skrud.
#Nei, hun svarte, ingens brud jeg bliver før jeg får det løftet av hans mun,<br />at han meg en Alperose bringer, en fjellets blomst av ham jeg fordrer kun.
#Hør du Kuno hvis du den meg henter vil jeg evig bli din brud,<br />all min kjærlighet jeg til deg skjenker, bring meg rosen da og gå med Gud.
#Raskt han klatret opp på fjellets side, høyt der oppe lykkelig han sto<br />plukket der de skjønne roser hvite og ned dem kastet for Alvildes fot.
#Min Alvilde jeg deg rosen bringer som deg så uskyldsren og hvit som sne.<br />Hans ord så tydelig mot henne klinger: Å Gud jeg faller, la din vilje skje.
#Mens han talte så hans føtter glider og han falt med rosen i sin hånd,<br />nedenunder, dypt ved fjellets side, lå hans legeme borte var hans ånd.
#I fortvilelse og sorgens smerte hun faller om og dekker nu hans lik.<br />Store Gud, å trøst mitt unge hjerte, og hør min Kuno vit jeg elsker deg.
#Farvel foreldre takk for alt i livet, og søsknene som lykken tar i mot,<br />på berget steg hun, falt så ved hans side, der lå hun blodig kold ved klippens fot.
#Alvildes fader kom nu straks til stede just som de i døden bleknet var<br />alle dalens folk med ham begredet, dette unge dødens brudepar.
#Megen sorg og ulykke kan komme ved en kvinnes stolte overmot,<br />alpens roser er ei lenger hvite, de er farvet rød i deres blod.