Redigerer Alois Alzheimer (avsnitt)

=== Karriere ===
I det følgende året brukte han fire måneder på å hjelpe mentalt syke kvinner, før han ble ansatt ved mentalanstalten i [[Frankfurt am Main]], Städtische Anstalt für Irre und Epileptische. [[Emil Sioli]] var leder av asylet (1852–1922).

En annen psykiater/nevrolog og nevropatolog, [[Franz Nissl]] (1860–1919), begynte å arbeide i det samme asylet som Alzheimer, og det førte til et fruktbart samarbeid. Nissl introduserte Alzheimer for sin metode for sølvfarving av nerveceller som gjorde det mulig å se hjernens mikroanatomi i mye større detalj enn hva som hadde vært mulig tidligere. Alzheimer var en av grunnleggerne av det vitenskapelige tidsskriftet ''[[Zeitschrift für die gesamte Neurologie und Psychiatrie]]''.

Etter at Alzheimers kone døde i 1901, flyttet Alzheimer til [[Heidelberg]] der han forsket videre under [[Emil Kraepelin]]s ledelse. Da Kraepelin i 1904 ble professor ved den helt nye psykiatriske klinikken i [[München]], tok han med seg Alzheimer dit som overlege. Under Alzheimers ledelse ble det nevropatologiske laboratoriet der et verdensledende forskningssentrum. Sammen med Alzheimer arbeidet slike berømtheter som [[Alfons Maria Jakob]], [[Hans Gerhard Creutzfeldt]] og [[Frederic Lewy]].

Alois Alzheimer ble syk mens han var på vei til [[Breslau]] i [[Schlesien]] (nåværende [[Wroclaw]] i [[Polen]]) i 1912. Han skulle da tiltre [[professorat]]et i [[psykiatri]] der. Sannsynligvis hadde han en infeksjon med [[streptokokker]] og i etterforløpet av den [[revmatisk feber]] med påfølgende skader på hjerteklaffene og nyreskader.

Han døde tre år senere, kun 51 år gammel, av [[hjertesvikt]] og [[nyresvikt]].