Redigerer Alkoholisme (avsnitt)

==Symptomer og tegn==
===Symptomer på langvarig alkoholmisbruk===
[[Fil:Possible long-term effects of ethanol.png|thumb|200px|right|alt=A diagram showing the mostly bad effects of consuming a large amount of alcohol compared to the good effects of a small to moderate amount.|Noen av de potensielle langtids-effektene av alkoholmisbruk hos et individ. Hos gravide kvinner kan alkohol forårsake føtalt alkoholsyndrom.]]
Alkoholisme kjennetegnes av økt [[toleranse]] for og fysisk avhengighet av alkohol, som igjen påvirker en persons evne til å holde alkoholforbruket på et akseptabelt nivå.

====Fysiske symptomer====
[[Langtidseffekter av alkohol|Langvarig alkoholmisbruk]] kan føre til en rekke fysiske symptomer, deriblant [[skrumplever]] (levercirrhose), [[pankreatitt]], [[epilepsi]], [[polynevropati]], [[Wernicke-Korsakoffs sykdom]] (som er en type demens), [[hjertesykdom]], mangelsykdommer og [[seksuell dysfunksjon]], og kan til slutt være dødelig. De fysiske virkningene omfatter også økt risiko for å utvikle [[hjerte- og karsykdommer]], [[malabsorpsjon]], alkoholisk leversykdom, og [[kreft]]sykdommer. Skade på [[sentralnervesystemet]] og på [[det perifere nervesystemet]] kan oppstå som følge av vedvarende alkoholforbruk.<ref>
{{cite journal 
|author=Müller D, Koch RD, von Specht H, Völker W, Münch EM 
|title=[Neurophysiologic findings in chronic alcohol abuse] 
|language=tysk 
|journal=Psychiatr Neurol Med Psychol (Leipz) 
|volume=37 
|issue=3 
|pages=129–32 
|year=1985 
|month=mars 
|pmid=2988001 }}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Testino G 
|title=Alcoholic diseases in hepato-gastroenterology: a point of view 
|journal=Hepatogastroenterology 
|volume=55 
|issue=82–83 
|pages=371–7 
|year=2008 
|pmid=18613369 }}</ref>

Kvinner utvikler hurtigere langtidskomplikasjoner av alkoholavhengighet og har en høyere dødelighet forårsaket av alkoholisme enn menn.<ref name="Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., et all 1998 861–870"/> Eksempler på langtidskomplikasjoner er hjerne-, hjerte-, og leverskader,<ref name="Walter H., Gutierrez K., Ramskogler K., Hertling I., Dvorak A., Lesch O.M., et al. 2003 253–268"/> og økt risiko for [[brystkreft]]. I tillegg har omfattende inntak av alkohol over tid vist seg å ha negativ effekt på kjønnsfunksjonene hos kvinner. Bruken resulterer i nedsatt reproduksjonsevne som manglende eggløsning, redusert volum på [[eggstokkene]], problemer med eller uregelmessig [[menstruasjonssyklus]], og tidlig [[menopause]].<ref name="Blume Laura N., Nielson Nancy H., Riggs Joseph A., et all 1998 861–870"/>

====Psykiatriske symptomer====
Langvarig misbruk av alkohol kan forårsake et bredt spekter av psykiske helseproblemer. Alvorlige [[kognisjon|kognitive]] problemer er ikke uvanlig. Om lag 10 prosent av alle demenstilfeller knyttes til høyt inntak av alkohol, noe som gjør alkohol til den nest viktigste årsaken til demens.<ref name="aamaibnc">{{cite web 
|url=http://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-07/econ-ma070808.php 
|title=Alcoholism-associated molecular adaptations in brain neurocognitive circuits 
|accessdate=14. februar 2009 
|author=Professor Georgy Bakalkin 
|date=8. juli 2008 
|publisher=eurekalert.org 
|archive-date=2011-11-30 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20111130152434/http://www.eurekalert.org/pub_releases/2008-07/econ-ma070808.php 
|url-status=yes 
}}</ref> Overdreven alkoholbruk skader hjernens funksjon, og den psykiske helsen kan bli påvirket over tid.<ref>{{cite journal 
|author=Oscar-Berman, Marlene
|coauthors=Marinkovic, Ksenija
|date=
|year=2003 
|title=Alcoholism and the brain: an overview
|journal=Alcohol Res Health 
|volume=27 
|issue=2 
|pages=125–33 
|pmid=15303622}}</ref> Psykiske lidelser er vanlig hos alkoholikere, og så mange som 25 prosent lider av alvorlige psykiske forstyrrelser. De vanligste psykiatriske symptomene er angst og depresjon. Ved avholdenhet fra alkohol blir de psykiske symptomene vanligvis verre i begynnelsen, men vil vanligvis avta eller bli helt borte ved fortsatt avholdenhet.<ref>
{{cite journal 
|author=Wetterling T 
|journal=Eur Psychiatry 
|title=Psychopathology of alcoholics during withdrawal and early abstinence 
|year=2000 
|month=september 
|volume=15 
|issue=8 
|pages=483–8 
|pmid=11175926 
|doi=10.1016/S0924-9338(00)00519-8 
|issn=0924-9338 
|last2=Junghanns 
|first2=K }}</ref> [[Psykose]], [[delirium|forvirring]] og [[organisk hjernesyndrom]] kan være forårsaket av alkoholmisbruk, noe som kan føre til at feil diagnose blir stilt, som for eksempel [[schizofreni]].<ref>
{{cite journal 
|author=Schuckit MA 
|title=Alcoholism and other psychiatric disorders 
|journal=Hosp Community Psychiatry 
|volume=34 
|issue=11 
|pages=1022–7 
|year=1983 
|month=november 
|pmid=6642446 
|doi= 
|url= 
|issn=0022-1597}}</ref> [[Panikklidelse]] kan utvikle seg eller bli verre som et direkte resultat av langvarig alkoholmisbruk.<ref>
{{cite journal 
|author=Cowley DS 
|journal=Am J Med 
|title=Alcohol abuse, substance abuse, and panic disorder 
|date= 24. januar 1992 
|volume=92 
|issue=1A 
|pages=41S–48S 
|pmid=1346485 
|doi=10.1016/0002-9343(92)90136-Y 
|issn=0002-9343 }}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Cosci F 
|journal=J Clin Psychiatry 
|title=Alcohol use disorders and panic disorder: a review of the evidence of a direct relationship 
|year=2007 
|month=juni 
|volume=68 
|issue=6 
|pages=874–80 
|pmid=17592911 
|issn=0160-6689 
|doi=10.4088/JCP.v68n0608 
|last2=Schruers 
|first2=KR 
|last3=Abrams 
|first3=K 
|last4=Griez 
|first4=EJ }}</ref>

Samtidig forekomst av alvorlig [[depresjon]] og alkoholisme er godt dokumentert.<ref>
{{cite journal 
|author=Grant BF, Harford TC 
|title=Comorbidity between DSM-IV alcohol use disorders and major depression: results of a national survey 
|journal=Drug Alcohol Depend 
|volume=39 
|issue=3 
|pages=197–206 
|year=1995 
|month=oktober 
|pmid=8556968 
|doi= 10.1016/0376-8716(95)01160-4
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/0376871695011604 
|issn=0376-8716}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Kandel DB, Huang FY, Davies M 
|title=Comorbidity between patterns of substance use dependence and psychiatric syndromes 
|journal=Drug Alcohol Depend 
|volume=64 
|issue=2 
|pages=233–41 
|year=2001 
|month=oktober 
|pmid=11543993 
|doi= 10.1016/S0376-8716(01)00126-0
|url= https://archive.org/details/sim_drug-and-alcohol-dependence_2001-10-01_64_2/page/n114
|issn=0376-8716}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Cornelius JR, Bukstein O, Salloum I, Clark D 
|title=Alcohol and psychiatric comorbidity 
|journal=Recent Dev Alcohol 
|volume=16 
|issue= 
|pages=361–74 
|year=2003 
|pmid=12638646 
|doi= 10.1007/0-306-47939-7_24
|url= 
|issn=0738-422X 
|format=}}</ref> Ved [[komorbiditet|komorbide]] lidelser skiller en vanligvis mellom depressive episoder som går tilbake ved avholdenhet fra alkohol («stoffindusert»), og depressive episoder som er primære og ikke går tilbake ved avholdenhet («uavhengige» episoder).<ref>
{{cite journal 
|author=Schuckit MA, Tipp JE, Bergman M, Reich W, Hesselbrock VM, Smith TL 
|title=Comparison of induced and independent major depressive disorders in 2,945 alcoholics 
|journal=Am J Psychiatry 
|volume=154 
|issue=7 
|pages=948–57 
|year=1997 
|month=juli 
|pmid=9210745 
|doi= 
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=9210745 
|issn=0002-953X}}</ref><ref>{{cite journal 
|author=Schuckit MA, Tipp JE, Bucholz KK 
|title=The life-time rates of three major mood disorders and four major anxiety disorders in alcoholics and controls 
|journal=Addiction 
|volume=92 
|issue=10 
|pages=1289–304 
|year=1997 
|month=oktober 
|pmid=9489046 
|doi=10.1111/j.1360-0443.1997.tb02848.x 
|url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0965-2140&date=1997&volume=92&issue=10&spage=1289 
|issn=0965-2140 
|accessdate=2010-06-07 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20201110103124/https://onlinelibrary.wiley.com/doi/abs/10.1111/j.1360-0443.1997.tb02848.x?sid=nlm%3Apubmed 
|url-status=dead 
}} {{Kilde www |url=http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0965-2140&date=1997&volume=92&issue=10&spage=1289 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2010-06-07 |arkiv-dato=2020-11-10 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20201110103124/http://www3.interscience.wiley.com/resolve/openurl?genre=article&sid=nlm:pubmed&issn=0965-2140&date=1997&volume=92&issue=10&spage=1289 |url-status=yes }}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Schuckit MA, Smith TL, Danko GP 
|title=A comparison of factors associated with substance-induced versus independent depressions 
|journal=J Stud Alcohol Drugs 
|volume=68 
|issue=6 
|pages=805–12 
|year=2007 
|month=november 
|pmid=17960298 
|doi= 
|url= https://archive.org/details/sim_journal-of-studies-on-alcohol-and-drugs_2007-11_68_6/page/805
|issn=1937-1888}}</ref> Bruk av andre rusmidler i tillegg kan øke risikoen for depresjon.<ref>
{{cite journal 
|author=Schuckit M 
|title=Alcoholic patients with secondary depression 
|journal=Am J Psychiatry 
|volume=140 
|issue=6 
|pages=711–4 
|year=1983 
|month=juni 
|pmid=6846629 
|doi= 
|url=http://ajp.psychiatryonline.org/cgi/pmidlookup?view=long&pmid=6846629 
|issn=0002-953X}}</ref>

De psykiske lidelsene varierer avhengig av kjønn. Kvinner med alkoholrelaterte lidelser har ofte også en samtidig psykiatrisk diagnose som alvorlig depresjon, [[angstlidelser]], [[bulimi]], [[posttraumatisk stresslidelse]] (PTSD), eller [[borderline personlighetsforstyrrelse]]. Menn med alkoholrelaterte lidelser har oftere samtidige diagnoser som [[narsissistisk personlighetsforstyrrelse|narsissistisk]] eller [[antisosial personlighetsforstyrrelse]], [[bipolar lidelse]], [[schizofreni]], en impulslidelse eller [[ADHD]].<ref name="Karrol Brad R. 2002 337–356"/>
Blant kvinner med alkoholisme finner en oftere en forhistorie med fysiske eller seksuelle overgrep, mishandling og vold i hjemmet, sammenlignet med i befolkningen generelt.<ref name="Karrol Brad R. 2002 337–356"/>

====Sosiale virkninger====
De sosiale problemene som oppstår ved alkoholisme er alvorlige, og kan skyldes både sykelige forandringer i hjernen, og den akutte rusen.<ref name="aamaibnc"/><ref name="Jessica Kingsley Publishers"/> Alkoholmisbruk er assosiert med økt risiko for å begå kriminelle handlinger, inkludert [[barnemishandling]], [[familievold|vold i nære relasjoner]], [[voldtekt]], [[innbrudd]] og overfall.<ref name="drug_use_a_reference_handbook">
{{Cite book 
| last1 = Isralowitz 
| first1 = Richard 
| title = Drug use: a reference handbook 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=X0mxxfbIbp4C 
| year = 2004 
| publisher = ABC-CLIO 
| location = Santa Barbara, Calif. 
| isbn = 978-1-57607-708-5 
| pages = 122–123}}</ref> Alkoholisme er forbundet med [[arbeidsledighet|å miste arbeidet]]<ref>
{{Cite book 
| last1 = Langdana 
| first1 = Farrokh K. 
| title = Macroeconomic Policy: Demystifying Monetary and Fiscal Policy 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=GCYWQn79JYwC 
| date = 27. mars 2009 
| publisher = Springer 
| edition = 2nd 
| isbn = 978-0-387-77665-1 
| page = 81 }}</ref> som igjen kan gi økonomiske vansker. Rettslige konsekvenser av alkoholisme kan skyldes at alkoholen inntas på uegnede tidspunkter, eller være forårsaket av adferd som skyldes redusert dømmekraft. Vanlige eksempler er [[kjøring i påvirket tilstand|kjøring i alkoholpåvirket tilstand]],<ref name="abd2009">
{{Cite book 
| last1 = Gifford 
| first1 = Maria 
| title = Alcoholism (Biographies of Disease) 
| date = 22. oktober 2009 
| publisher = Greenwood Press 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=2OJV12astRUC 
| isbn = 978-0-313-35908-8 
| pages = 89–91 }}</ref> forstyrrelse av ro og orden, og adferd og skadeverk som medfører [[erstatningsansvar]]. Alle forholdene kan ende med domfellelse. Både adferden og den psykiske svekkelsen som ledsager ruspåvirkningen, kan  påvirke misbrukerens nærmeste, og føre til isolasjon fra familie og venner. Isolasjonen kan føre til ekteskapelige konflikter og [[skilsmisse]], og bidra til [[familievold|vold i hjemmet]]. Alkoholisme kan også føre til [[omsorgssvikt]] overfor egne barn, med påfølgende varige skader på den følelsesmessige utviklingen hos alkoholmisbrukerens barn.<ref name="tcemh2006">
{{Cite book 
| last1 = Schadé 
| first1 = Johannes Petrus 
| title = The Complete Encyclopedia of Medicine and Health 
| date = oktober 2006 
| publisher = Foreign Media Books 
| url = http://books.google.co.uk/books?id=j8DuEHxSCU4C 
| isbn = 978-1-60136-001-4 
| pages = 132–133 }}</ref>

===Alkoholabstinens===
{{hoved|Alkoholabstinens}}
På samme måte som for lignende stoffer med en beroligende og søvnfremkallende effekt, som [[barbiturat]]er og [[benzodiazepin]]er, kan plutselig avholdenhet fra alkohol være dødelig hvis den det gjelder ikke blir tatt godt hånd om.<ref name="Jessica Kingsley Publishers"/><ref>
{{cite book 
|last1=Galanter 
|first1=Marc 
|last2=Kleber 
|first2=Herbert D. 
|title=The American Psychiatric Publishing Textbook of Substance Abuse Treatment 
|url=http://books.google.co.uk/books?id=6wdJgejlQzYC 
|edition=4th 
|date=1. juli 2008 
|publisher=American Psychiatric Publishing Inc 
|location=United States of America 
|isbn=978-1-58562-276-4 
|page=58 
|pages= 
|chapter= 
|chapterurl= }}</ref> Alkoholens primære effekt er økt stimulering av [[GABA A-reseptor|GABA <sub>A</sub>-reseptorer]], som demper aktiviteten i [[sentralnervesystemet]]. Med vedvarende høyt forbruk av alkohol blir reseptorene mindre følsomme og færre i antall, noe som resulterer i [[toleranse]] og fysisk avhengighet. Når alkoholbruken stanser for brått, vil nervesystemet lide under ukontrollert «avfyring» fra [[synapse]]ne. Dette kan gi [[angst]], livstruende [[krampeanfall]], [[delir|delirium tremens]], [[hallusinasjon]]er, skjelvinger og mulig [[hjertesvikt]].<ref name="Medical toxicology">
{{cite book 
|last1=Dart 
|first1=Richard C. 
|title=Medical Toxicology 
|url=http://books.google.co.uk/books?id=qDf3AO8nILoC 
|edition=3rd 
|date=1. desember 2003 
|publisher=Lippincott Williams & Wilkins 
|location=USA 
|isbn=978-0-7817-2845-4 
|pages=139–140}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Idemudia SO, Bhadra S, Lal H 
|title=The pentylenetetrazol-like interoceptive stimulus produced by ethanol withdrawal is potentiated by bicuculline and picrotoxinin |journal=Neuropsychopharmacology 
|volume=2 
|issue=2 
|pages=115–22 
|year=1989 
|month=juni 
|pmid=2742726 
|doi= 10.1016/0893-133X(89)90014-6
|url= |issn=0893-133X 
|format=}}</ref> Andre nevrotransmitter-systemer er også involvert, særlig [[dopamin]] og [[NMDA.]]<ref name="Hoffman-1996"/><ref>
{{cite journal 
|pmid=17128954 
|date= oktober 2006
|author=Chastain, G 
|title=Alcohol, neurotransmitter systems, and behavior. 
|url=https://archive.org/details/sim_journal-of-general-psychology_2006-10_133_4/page/329
|volume=133 
|issue=4 
|pages=329–35 
|issn=0022-1309 
|journal=The Journal of general psychology 
|doi=10.3200/GENP.133.4.329-335 }}</ref>

Akutte abstinenssymptomer avtar vanligvis etter en til tre uker. Mindre alvorlige symptomer (for eksempel [[søvnløshet]], mindre uttalt angst og gledesløshet ([[anhedoni]]) kan vedvare som elementer i et [[post-abstinens-syndrom]], som gradvis bedrer seg ved avhold i et år eller mer.<ref>
{{cite journal 
|author=Martinotti G 
|journal=Subst Use Misuse 
|title=Alcohol protracted withdrawal syndrome: the role of anhedonia 
|year=2008 
|volume=43 
|issue=3–4 
|pages=271–84 
|pmid=18365930 
|doi=10.1080/10826080701202429 
|issn=1082-6084 
|last2=Nicola 
|first2=MD 
|last3=Reina 
|first3=D 
|last4=Andreoli 
|first4=S 
|last5=Focà 
|first5=F 
|last6=Cunniff 
|first6=A 
|last7=Tonioni 
|first7=F 
|last8=Bria 
|first8=P 
|last9=Janiri 
|first9=L }}</ref><ref>
{{cite journal 
| author = Stojek A 
| year = 1990 
| month = mai–juni 
| title = [Correction of the symptoms of late substance withdrawal syndrome by intra-conjunctival administration of 5% homatropine solution (preliminary report)] 
| journal = Psychiatr Pol 
| volume = 24 
| issue = 3 
| pages = 195–201 
| pmid = 2084727 
| issn = 0033-2674 
| url =  
| format = 
| last2 = Madejski 
| first2 = J 
| last3 = Dedelis 
| first3 = E 
| last4 = Janicki 
| first4 = K  }}</ref><ref>
{{cite journal 
| author =Le Bon O 
| year =2003 
|month=august 
| title =Double-blind, placebo-controlled study of the efficacy of trazodone in alcohol post-withdrawal syndrome: polysomnographic and clinical evaluations 
| journal =J Clin Psychopharmacol 
| volume =23 
|issue=4 
| pages =377–83 
| pmid =12920414 
| doi =10.1097/01.jcp.0000085411.08426.d3 
| issn =0271-0749 
| last2 =Murphy 
| first2 =JR 
| last3 =Staner 
| first3 =L 
| last4 =Hoffmann 
| first4 =G 
| last5 =Kormoss 
| first5 =N 
| last6 =Kentos 
| first6 =M 
| last7 =Dupont 
| first7 =P 
| last8 =Lion 
| first8 =K 
| last9 =Pelc 
| first9 =I }}</ref> Abstinenssymptomene avtar etter hvert som kroppen og sentralnervesystemet bringer toleransen for alkohol tilbake til det normale, og GABA-reseptorene fungerer mer og mer normalt.<ref>
{{ cite journal 
|pmid=14684873 
|url=http://www.jneurosci.org/cgi/content/full/23/37/11711 
|date=17. desember 2003 
|title=Changes in GABA(A) receptor gene expression associated with selective alterations in receptor function and pharmacology after ethanol withdrawal 
|volume=23 
|issue=37 
|pages=11711–24 
|issn=0270-6474 
|journal=The Journal of neuroscience : the official journal of the Society for Neuroscience 
|author1=Sanna, E 
|author2=Mostallino, Mc |author3=Busonero, F 
|author4=Talani, G 
|author5=Tranquilli, S 
|author6=Mameli, M 
|author7=Spiga, S 
|author8=Follesa, P 
|author9=Biggio, G }}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Idemudia SO, Bhadra S, Lal H 
|title=The pentylenetetrazol-like interoceptive stimulus produced by ethanol withdrawal is potentiated by bicuculline and picrotoxinin |journal=Neuropsychopharmacology 
|volume=2 
|issue=2 
|pages=115–22 
|year=1989 
|month=juni 
|pmid=2742726 
|doi= 10.1016/0893-133X(89)90014-6
|url= 
|format=}}</ref>