Redigerer Alice Hamilton (avsnitt)

== Politisk virksomhet ==
Arbeidet og livet på Hull House gjorde Hamilton stadig mer radikal. Hun var riktig nok konfliktsky, men når det blei nødvendig å konkludere, endte hun opp på arbeidsfolks side. Første verdenskrig gjorde også et sterkt inntrykk på henne. Hun deltok på den internasjonale kvinnekonferansen i [[Haag]] i 1915 og reiste deretter rundt i til de europeiske hovedstedene for å framlegge et kvinnenes fredsforslag. Hamilton var også på kvinnekongressen i [[Zürich]] i 1919. Etter dette var hun i Tyskland for å studere matmangelen der – tilstanden var den mest rystende hun hadde opplevd.

I mellomkrigstida var hennes politiske virke mye knytta til arbeidet. Hun argumenterte mot [[barnearbeid]], for offentlig helsetrygd og for [[prevensjon]]. Da spørsmålet om et [[grunnlovstillegg]] om like rettigheter for kvinner og menn første gang kom opp i 1932, var Hamilton skeptisk – hun frykta at særvern for kvinner i arbeidslivet skulle gå tapt.

I 1927 var hun med på en appell om benødning av anarkistene [[Sacco og Vanzetti]]. Som medlem av ei nasjonal utredningsgruppe om sosiale trender i 1930–32 endte hun opp som en skarp kritiker av den amerikanske [[kapitalisme]]n. Et besøk i [[Sovjet]] i 1924 hadde gjort henne begeistra for [[kommunisme|kommunistenes]] likhetsprogram, men samtidig var hun negativ til maktkonsentrasjonen og mangelen på ytringsfrihet. Et besøk i Tyskland i 1933 gjorde sterk inntrykk, og hun publisert en serie anti-[[nazisme|nazistiske]] artikler. Hun hadde lenge vært [[pasifisme|pasifist]], men da [[Hitler]] erobra land etter land i 1940, konkluderte hun med at USA burde gå med på «den sida vi mener er rett».

Hun brukte sine eldre år aktivt innen radikal politikk. I 1952 gikk hun tilbake på sitt tidligere standpunkt og støtta et grunnlovstillegg om like retter for begge kjønn. I leserinnlegg og brev til kongressmedlemmer protesterte hun på [[mccarthyisme|McCarthy-tidas]] antikommunisme og angrep på borgerrettighetene. Hun støtte anerkjennelse av [[Folkerepublikken Kina]], og så tidlig som i 1963 skreiv hun et åpent brev om at USA burde avvikle sitt militære engasjement i [[Vietnam]].
 
Det er kjent at [[FBI]] hadde Hamilton under oppsikt i lang tid, faktisk opp til nitti års alder.