Redigerer Alexey Zaitzow (avsnitt)

== Film og fotografi ==
[[Fil:Alexey Zaitzow poster Ung frue forsvunnet.jpg|miniatyr|Filmplakat av Zaitzow fra 1953]]
Zaitzow var opptatt av film. Allerede i 1934 arbeidet han med filmscenografi, for [[Tancred Ibsen]]s film ''[[Op med hodet!]]''<ref>[http://www.nb.no/filmografi/show?id=791609 ''Op med hodet!'' i Norsk filmografi]</ref>

I et intervju med [[Johan Borgen]] i 1935 ble han spurt om han ikke hadde tenkt på å lage film selv. Han svarte: «Tenkt og tenkt. Jeg er en av de ivrigste kinogjengere i byen, bare at jeg helst undgår amerikansk film. Men først vil jeg ha nådd å gjøre noe riktig godt i teater».<ref name="Mumle">Mumle Gåsegg (1935)</ref>

Under krigen hadde han ansvaret for interiørene i [[Leif Sinding]]s film ''[[Sangen til livet]]'' (1943) og [[Walter Fürst]]s ''[[Brudekronen]]'' (1944).<ref>[https://www.nb.no/filmografi/show?id=48059 ''Brudekronen'' i Norsk filmografi]</ref>

I 1944 fikk han muligheten til å lage en film etter eget manus: ''[[Ti gutter og en gjente]]''. Filmen hadde barn i de sentrale rollene. Den regnes som den første norske barnefilmen. Zaitzow hadde selv både regi og scenografi. Dette var hans eneste film som regissør.<ref>{{Kilde bok|forfatter =Hanche, Øivind |utgivelsesår = 1997|tittel ="Bedre enn sitt rykte" : en liten norsk filmhistorie | isbn =8290463693 | utgivelsessted =Oslo | forlag =Norsk filminstitutt|side = 44| url =http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009012004181 }}</ref>

Like etter at ''Ti gutter og en gjente'' var ferdig produsert, ble filmbyrået Pan-Film opprettet. Zaitzow ble ansatt som kunstnerisk leder. Selskapet rakk bare å produsere én film før freden kom: Walter Fyrsts ''[[Villmarkens lov]]'', som hadde première i desember 1944.

Zaitzow arbeidet mye med film etter krigen. Han var [[dreiebok]]tegner og scenograf for flere av [[Edith Carlmar]]s filmer. Han arbeidet også for andre regissører.

Han arbeidet en del som fotograf. Han hadde flere oppdrag for tidsskriftet ''Bonytt'' i 1951 og 1952, og i perioder også for arkitekten Arne Korsmo og hans kone, designeren Grete Prytz Korsmo. Han var i tillegg delaktig i utforming av interiører i enkelte av Korsmos prosjekter.<ref>Brænne, Jon; Bøe, Eirik; Skjerven, Astrid (2004) ''Arne Korsmo : arkitektur og design'', s. 20, 21, 32, 33, 143, 147. ISBN 82-15-00209-9</ref><ref>Flor, Thomas … [et al.] (2008) ''Grete Prytz Kittelsen : emalje - design'', s. 19. ISBN 978-82-05-37653-3</ref>