Redigerer Alexandroupolis (avsnitt)

== Historie ==
[[Fil:Avandas castle remains.JPG|thumb|Ruiner av Avandas, en festning utenfor byen.]]
[[Fil:Dedeagach 1908.jpg|thumb|Havnen i 1908.]]
[[Fil:Alexandroupolis, Greece - Lighthouse.jpg|thumb|Byens fyrtårn.]]

=== Bakgrunn ===
Byens historie går tilbake til 1800-tallet da området var underlagt [[Det osmanske rike]]. Steet var lenge blitt benyttet som landingsplass for fiskere fra kysten av øya Samothraki på motsatt side. En liten grend utviklet seg i området under byggingen av en jernbanelinje som knyttet tyrkiske Istanbul til de større byene i nordlige Hellas fra Kuleliburgaz. Arbeidet var en del av anstrengelsene til modernisere Det osmanske rike, og ble gitt til vestlige ingeniører fra [[Østerrike-Ungarn]]. Bosetningen vokste snart til en fiskerlandsby som ble kjent under det tyrkiske navnet Dedeağaç.

I 1873 ble den gjort til hovedbyen av ''kaza'', en tyrkisk administrativ enhet, noe som ga den sitt navn, og ''kaymakam'', tyrkisk underguvernør, ble utnevnt for den. I 1884 ble den forfremmet til fra en kaza og til [[sandsjak]] (tyrkisk underavdeling av en region). I 1889 ble det greske erkebispedømmet Ainos (dagens tyrkiske by [[Enez]]) overflyttet hit.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [https://archive.org/stream/encyclopaediabrit07chisrich#page/916/mode/1up «Dédéagatch»]. ''Encyclopædia Britannica'' '''7''', 11. utg., Cambridge University Press. s. 917–918.</ref>

=== Russere og bulgarere ===
Dedeağaç ble erobret av russerne under [[den russisk-tyrkiske krig (1877–1878)]], og russiske styrker bosatte seg i byen. De ansvarlige offiserer sørget for byggingen av brede gater som gikk parallelt til hverandre, for at tropper kunne forflyttes raskt. Det var svært ulikt de trange gatene som var karakteristisk for osmanske landsbyer og byer på denne tiden. Byen gikk tilbake til de tyrkiske osmanene ved slutten av krigen, men den kortvarige russiske tilstedeværelsen fikk en varig effekt på byens byplan.

Den 8. november 1912 ble Dedeağaç og dens jernbanestasjon erobret av bulgarske styrker med støtte fra den greske marine. Bulgaria og hellas var allierte under den [[første Balkankrig|den første balkankrigen]], men motstandere under [[Andre Balkankrig|den andre]]. Dedeağaç ble erobret av greske styrker den 11. juli 1913. [[București-traktaten (1913)|București-traktaten]] i 1913 tvang byen tilbakelevert til Bulgaria sammen med resten av vestlige Trakia.

=== Første verdenskrig ===
Bulgarias nederlag under den første verdenskrig førte til endring av byens eierskap og nasjonalitet. Vestlige Trakia ble fratatt Bulgaria under betingelsene av [[Neuilly-sur-Seine-traktaten]] i 1919.<ref>[http://www.lib.byu.edu/~rdh/wwi/1918p/neuilly.html «Treaty of Neuilly, article 27 (3), 48»]. ''Lib.byu.edu''.</ref> Alexandroúpolis var under midlertidig administrasjon av [[ententemaktene]], ledet av den franske general Charpy.<ref>[http://query.nytimes.com/mem/archive-free/pdf?res=FA0E10FD3D5A147A93CAA91789D95F4D8185F9 «New Rule in West Thrace»], ''The New York Times'', 8. desember 1919</ref> I den andre halvpart av april 1920 i [[San Remo-konferansen]] besluttet statsministrene i ententemaktene (unntatt USA) at vestlige Trakia skulle bli gitt tilbake til Hellas. Imidlertid beholdt Bulgaria retten til å benytte havnen for transport av varer gjennom Egeerhavet. Endringen av vakt mellom franske og greske myndighetspersoner skjedde den 14. mai 1920 i byens postkontor.<ref>[http://www.oldalexandroupoli.gr/2010/12/1920.html «Grafiki Palia Alexandroupoli»], ''Oldalexandroupoli.gr''. 14. mai 1920</ref> I dagens postkontor er det en minneplakett for denne overdragelsen. Byen fikk snart besøk fra [[Alexander I av Hellas]], den første greske kongen som besøkte byen og den ble omdøpt til hans ære (og slik at byen unngikk sitt forhatte tyrkiske navn).<ref>[https://vanbrabantnathalie.wordpress.com/2013/07/29/alexandroupolis-city-of-king-alexander-i/ «Alexandroupolis, city of king Alexander I»] {{Wayback|url=https://vanbrabantnathalie.wordpress.com/2013/07/29/alexandroupolis-city-of-king-alexander-i/ |date=20161006090406 }}</ref><ref>Kargakos, Sarantos I. (2000): Αλεξανδρούπολη: Μια νέα πόλη με παλιά ιστορία [«Alexandroupoli: En ny by med en gammel historie»], OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/47927958 47927958], s. 325–331</ref>

=== Den gresk-tyrkiske krig ===
Som følge av Hellas' nederlag i [[Den gresk-tyrkiske krigen 1919–1922|Den gresk-tyrkiske krigen]] i 1919–1922, trakk den greske hæren under general Theodoros Pangalos seg tilbake fra østlige Trakia til området rundt Alexandroupoli. Bulgaria forsøkte å utnytte det greske nederlaget til kreve Alexandroupoli tilbakelevert til landets kontroll, men kravet ble solid avvist av det greske lederskapet og fikk ingen støtte i [[Folkeforbundet]].

[[Lausannetraktaten]] den 24. juli [[1923]] bekreftet av vestlige Trakia og Alexandroupoli skulle fortsatt være en del av Hellas. En tidligere avtale som tillot bulgarsk tilstedeværelse i havnebyen hadde utgått.

=== Den andre verdenskrig ===
Under den andre verdenskrig ga Nazi-Tyskland byen til deres allierte Bulgaria.<ref>Svolopoulos, K. (2008): «The Greek foreign policy 1945-1981» i: Svolopoulos, K. et al., red.: ''Konstantinos Karamanlis in the 21st century'', Athen, s. 310-330</ref> Alexandroupoli var deretter underlagt bulgarsk okkupasjon mellom mai 1941 og 1944. Etter avtale med Tyskland deporterte den bulgarske okkupasjonsmakten alle jødiske innbyggere til [[Treblinka]], der alle ble drept. Jødene i byen var for en stor del av [[sefardisk]] herkomst.<ref name="Chandrinos">{{Kilde oppslagsverk|tittel=The German Occupation and the Holocaust in Greece: A Survey|url=https://www.cambridge.org/core/books/holocaust-in-greece/german-occupation-and-the-holocaust-in-greece-a-survey/10FC0F5A055B45EE5ACA24871CAC25CB|utgiver=Cambridge University Press|oppslagsverk=The Holocaust in Greece|dato=2018|besøksdato=2021-06-11|isbn=978-1-108-47467-2|side=15–35|doi=10.1017/9781108565776.003|fornavn=Iason|etternavn=Chandrinos|fornavn2=Anna Maria|etternavn2=Droumpouki|redaktørfornavn=A. Dirk|redaktøretternavn=Moses}}</ref>

Byen fikk en del skader på bygninger og tap i befolkningen under krigen, men ble i stor grad spart for effektene av [[Borgerkrigen i Hellas 1946–49|den greske borgerkrigen]] (1946–1949). Kommuniststyrkene i og rundt byen var liten og løselig organisert, noe som førte til at de ikke var større kamper i området. Ved freden kunne Alexandroupoli vokse fra en by med 16&nbsp;332 innbyggere i 1951 til en by med 57&nbsp;812 innbyggere i 2011.

Siden 30. november 2007 har byen en vennskapsby, Edirne, i Tyrkia.<ref>{{Kilde www |url=http://www.samanyoluhaber.com/sondakika-81569.html |tittel=Edirne and Alexandroupoli became sister cities |besøksdato=2016-03-13 |arkiv-dato=2013-01-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130102232352/http://www.samanyoluhaber.com/sondakika-81569.html |url-status=død }}</ref>