Redigerer Alexandre Pétion (avsnitt)

== Etter revolusjonen ==
[[Fil:Inauguration du Mausolée de Pétion et de Dessalines.jpg|thumb|Bilde fra åpningen av museet for Pétion og [[Jean-Jacques Dessalines|Dessalines]].]]
Etter at Dessalines ble myrdet 17. oktober 1806, ønsket Pétion, som støttet drapet, å innføre et liberale [[demokrati]], men møtte motstand fra [[Henri Christophe]], som ønsket et autoritært styre. Christophe ble valgt til president, men mente at han i denne stillingen ikke hadde nok makt, siden Pétion ikke ville dele makt med ham. På nytt ble landet delt mellom deres tilhengere, og spenningen mellom svarte og farvede blusset opp på ny. 

Etter den uavgjorte striden mellom dem hadde pågått fram til 1810, ble det inngått en fredsavtale, og landet ble delt i to. Nord å Haïti, som hadde vært den tradisjonelle høyborgen til de radikale svarte, opprettet Christophe [[Kongedømmet Haiti]] med seg selv som konge, mens i sør, hvor ''gens de couleur''ene hadde innflytelse, ble Pétion i 1806 valgt til [[president]]. 

Selv om han i utgangspunktet støttet demokratiet, syntes Pétion at begrensningene senatet påla ham var slitsomme, og opphevet forsamlingen i 1818. I 1816 hadde han utnevnt seg til president på livstid siden han fryktet et at den politiske makten skulle bli for liten, selv om dette stred med hans tidligere prinsipper. 

Pétion konfiskerte kommersielle plantasjer fra de rike jordeierne, og landområdene ble utdelt til hans støttespillere og til bøndene, som ga ham kallenavnet ''Papa Bon-Cœur'' ("godhjertet far"). Uheldigvis førte omfordelingen av land og omleggingen av landbruket til at eksportindustrien ble betydelig mindre. Mesteparten av befolkningen ble nå selvforsynte bønder på heltid, og derfor gikk det sterkt nedover med eksporten og statsinntektene. 

Siden han trodde [[utdanning]] var viktig, opprettet Pétion [[Lycée Pétion]] i Port-au-Prince. Pétions idealer om frihet og demokrati i verden, spesielt for [[slaver]], var sterke, og han støttet ofte de undertrykte. I 1815 tillot han at den [[venezuela]]nske frigjøringslederen [[Simón Bolívar]] flyktet til Haïti, og støttet ham materielt og med infanteri. Denne hjelpen spilte en avgjørende rolle i Bolívars suksess i kampen for å [[de hispanoamerikanske uavhengighetskrigene|frigjøre]] landene som kom til å utgjøre [[Gran Colombia]]. 

I 1818 døde Pétion av [[gulfeber]], og ble etterfulgt av sin protesjé [[Jean Pierre Boyer]].

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Jean-Jacques Dessalines]]<br />(som keiser)|Hva=[[Liste over presidenter på Haiti|Haïtis president]]<br />[[Fil:Coat of arms of Haiti.svg|60px]]|Startår=[[17. oktober]] [[1806]]|Sluttår=<br />[[29. mars]] [[1808]]|Etterfølger=[[Jean Pierre Boyer]]}}
{{Sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Petion, Alexandre}}
[[Kategori:Haitiske politikere]]
[[Kategori:Fødsler i 1770]]
[[Kategori:Dødsfall i 1818]]