Redigerer Aleksandra Kollontaj (avsnitt)

===Revolusjonær===
Sønnen fikk navnet Mikhail («Misja») etter sin morfar. Barnestell fikk aldri Aleksandra taket på, og det var et velkomment avbrekk da mannen tok henne med på oppdrag i [[Narva]], der Estlands største bedrift, Krenholms tekstilfabrikker, skulle ha nytt ventilasjonsanlegg. På omvisning oppdaget hun arbeidernes vilkår med 14 timers arbeidsdag; bomullsstøv de ble syke av; brakkene der de sov på gamle filler, tett inntil hverandre; en månedslønn på 7 [[rubel|rubler]]. Småbarn krøp på gulvet, passet av en seksåring. Da Aleksandra bøyde seg over et urørlig barn, oppdaget hun at det lå der dødt i mylderet av levende småbarn. Dette ble et vendepunkt.<ref>[http://authorscalendar.info/kollont.htm «Alexandra Kollontai»]</ref> Hun engasjerte seg i tekstilstreiken i 1895 som kulminerte med 30.000 streikende sommeren 1896, ledet av kampforbundet [[Lenin]] hadde dannet. Dette tvang tsarregimet til å senke arbeidstiden fra 14 til 11,5 timer.<ref>Carsten Halvorsen: ''Alexandra Kollontay'' (s. 76-89)</ref>

Ekteskapet var over etter tre år, i 1896, men så fulgte et par år med tidvise forsoninger. I 1898 gikk general Domontovitsj med på å betale datterens studier i politisk økonomi i [[Zürich]], der [[marxist]]en professor Heinrich Herkner (1863-1932)<ref>[http://www.biographien.ac.at/oebl_2/284.pdf Heinrich Herkner]</ref> foreleste. Utad reiste hun til [[Sveits]] av helsemessige årsaker. Mannen arbeidet i Sør-Russland, og sønnen ble etterlatt hos hennes foreldre. Først senere, da han vokste til, ble mor og sønn nære venner.<ref name="ReferenceA">Carsten Halvorsen: ''Alexandra Kollontay'' (s. 93-94)</ref> 
[[Fil:Congresso_Socialdem_1910.jpg|thumb|Internasjonal sosialistkongress, [[Skodsborg]] badehotell ved [[København]], 1910. Kollontaj tar [[Clara Zetkin]]s hånd. Bak dem står [[Rosa Luxemburg]].]]
Kollontaj ankom Sveits ved utbruddet av den store teoretiske striden mellom marxisme og [[revisjonisme]]. I januar 1899 utga [[Eduard Bernstein]] revisjonistenes kildeskrift, '' Sosialismens forutsetninger og [[sosialdemokrati]]ets oppgaver''. Bernstein mente klassemotsetningene var i ferd med å jevnes ut, og at småindustri og håndverk hevdet seg godt i konkurranse med storkapitalen. Dermed var revolusjon unødvendig, ettersom økt parlamentarisk innflytelse og fagforeningsarbeid ville gi [[arbeiderklasse]]n det den ønsket. Bernsteins arbeid danner grunnlaget for moderne sosialdemokratisk tenkning, slik [[Herbert Tingsten]]s arbeid kopierer Bernsteins argumentasjon. Men Lenin og [[bolsjevik]]ene tviholdt på revolusjonens nødvendighet, og [[Rosa Luxemburg]] utga en brosjyre mot revisjonismen, mens professor Herkner i Zürich sluttet seg til den, og utga et kampskrift mot bolsjevikene. Kollontaj studerte engelsk arbeiderbevegelse og kom til motsatt konklusjon av Herkner, det hun kalte revisjonistenes manglende evne til å fjerne de engelske klassemotsetningene ved hjelp av ''settlements''.<ref>Carsten Halvorsen: ''Alexandra Kollontay'' (s. 103-04)</ref>

Tilbake i Russland begynte hun å arbeide for [[Russlands sosialdemokratiske arbeiderparti]]. Hun måtte flykte til utlandet i 1908, etter å ha publisert et skrift der hun oppfordret finnene til opprør mot tsardømmet. Frem til 1917 oppholdt Kollontaj seg i flere land, blant annet [[Sverige]] i 1912 og i 1914. Hun stod først [[bolsjevikene]] nær<ref name="AKL">[[Aschehoug]]s konversasjonsleksikon bind 11 (år 1958), artikkelen ''Kollontaj''</ref>, sluttet seg til [[mensjevikene]] 1908-14, men gikk i 1915 tilbake til bolsjevikene<ref name="zeit nachruf 1952">
Joachim Schwelien:[http://www.zeit.de/1952/12/alexandra-kollontai Nachruf auf Alexandra Kollontai] ''[[Die Zeit]]'', 20. mars 1952</ref> og agiterte mot [[første verdenskrig]].

Ingeniør Kollontaj døde i Leningrad i februar 1918. Hun beholdt [[etternavn]]et hans etter [[skilsmisse]]n.<ref name="ReferenceA"/>