Redigerer Aleksander II av Russland (avsnitt)

=== Krimkrigen ===
Da Nikolaj I døde i 1855 overtok sønnen Aleksander II 2. mars 1855 tronen. Da pågikk fortsatt Russlands krig mot [[det osmanske rike]] og vestmaktene, den såkalte [[Krimkrigen]].<ref name=":0">[[#refEgge1993|Egge (1993)]] s. 29.</ref> Hans tronbestigningsmanifest tydet ikke på at han skulle opphøye fredelige reformer til sin regjerings hovedoppgave. I stedet fortsatte nye rustninger i Russland. Aleksander besøkte selv krigsskueplassen og arbeidet for å få slutt på krigen. Det ble sommeren 1855 ført uoffisielle forhandlinger i Wien uten resultat.<ref name="HHH">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1983 | tittel = Verdenshistoriens hvem hva hvor | isbn = 8251609615 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Schibsted | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013060506084 | side = }} </ref> Straks etter [[Parisfreden (1856)|freden]], som ble undertegnet i [[Paris]] i år 1856, tilkjennegav Aleksander II at han som regent ville strebe etter å opprettholde freden og dessuten utvikle sitt folks åndelige og materielle krefter.{{tr}} Parisfreden innebar at Russland avsto Donaus utløp til Moldova og Svartehavet ble erklært som nøytralt farvann. Krimkrigen satte en stopper for Russlands ekspansjon mot [[Istanbul]].<ref name="HHH" /> Ved forhandlingene i Paris unngikk Aleksander større territorielle innrømmelser.<ref>Rieber, A. J. (1971). Alexander II: a revisionist view. ''The Journal of Modern History'', 43(1), 42-58.</ref> Nederlaget i Krimkrigen ga de reformorienterte overtak i Russland.<ref name=":1">{{Kilde bok | forfatter = Myhrvold, Jul | utgivelsesår = 1971 | tittel = Historie: realpolitikkens tidsalder | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tanum | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008111800033 | side = }} </ref>