Redigerer Albert Speer (avsnitt)

== Rustningsminister ==
[[Fil:Arno Breker, Albert Speer (1940).jpg|thumb|Billedhuggeren [[Arno Breker]] modellerer en portrettbyste av Albert Speer i 1940.]]
Etter rustningsminister [[Fritz Todt]]s død i en flyulykke i [[1942]], ble Speer utnevnt til hans etterfølger, både i regjeringen og som leder av [[Organisation Todt]]. De neste årene opplevde Tysklands krigsindustri en dramatisk produksjonsvekst som nådde toppen så sent som [[1944]]. Det hevdes at Speers store organisasjonstalent og iherdige arbeidsinnsats, hensynsløse utnyttelse av tvangsarbeidere og tiltak i krigsindustrien bidro til å forlenge [[andre verdenskrig]] med omtrent ett år.{{tr}} Ved krigens slutt saboterte imidlertid Speer langt på vei Hitlers ordre om å ødelegge det som var igjen av tysk [[infrastruktur]]. I [[Nürnbergprosessen]] hevdet han at han på dette tidspunktet planla å drepe Hitler med gass via førerbunkerens luftekanaler, men at planen mislyktes fordi luftekanalene kort tid etter ble sikret.

Speer ble personlig hardt rammet av krigen da hans bror Ernst Speer (1906-1943) omkom i [[slaget om Stalingrad]]. Han er aldri blitt funnet. Siste tiden lå han på et feltsykehus uten vegger og bare delvis dekket av tak, syk av [[gulsott]], med oppsvulmete bein og [[nyre]]smerter. Moren gråt i telefonen til Albert som hadde sendt Ernst til [[Østfronten (andre verdenskrig)|østfronten]] med løfte om forflytning til Frankrike straks felttoget var over. I det siste brevet fra Ernst skrev han at han var dradd tilbake til fronten i sin elendige tilstand, heller enn å se kameratene sine dø rundt seg på feltsykehuset.<ref>Antony Beevor: ''Stalingrad'' (s. 308), forlaget Spartacus, Oslo 2007, ISBN 978-82-43-00401-6 </ref> [[Erhard Milch]] ble sendt til [[Stalingrad]] for å stå for en overvåkning av luftforsyningen fra [[15. januar]] [[1943]]. Speer fulgte ham til [[lufthavn]]en. Milch lovet å prøve å finne Ernst og få ham ut med fly, men både Ernst Speer og restene av enheten hans viste seg å være sporløst borte, «savnet, antagelig døde». Et brev kom ut med fly, «fortvilt over livet, sint på døden, bitter på meg, sin bror».<ref>Antony Beevor: ''Stalingrad'' (s. 329)</ref>