Redigerer Al-Hakim bi-Amr Allah (avsnitt)

==Politisk rivalisering og bevegelser==
[[Fil:AHMosque.jpg|right|thumb|200px|Al-Ḥakim-moskéen]]
Al-Ḥakims mest innbitte og vedvarende motstander var [[abbasidene]]s kalifat i [[Bagdad]] som forsøkte å bremse innflytelsen til [[ismailisme]]n. Denne konkurransen førte til [[Bagdadmanifestet]] i 1011 hvor abbasidene hevdet at slektslinjen al-Hakim representerte, ikke stammet legitimt fra [[Ali ibn Abi Talib|Ali]]. Al-Hakim slet også med [[qarmatierne|qarmatiske]] herskere i [[Bahrain]], en øy i [[Persiagulfen]] samt et territorium i det østlige [[Den arabiske halvøy|Arabia]].

Styret til al-Hakim ble karakterisert av en generell uro. Fatimidenes hær hadde problemer med rivalisering mellom to motstående fraksjoner, [[tyrkere]] og [[berbere]]. Spenningen vokste mellom kalifen og hans visirer (kalt ''wasita''er), og nær slutten på hans styre begynte bevegelsen til [[drusere|druserne]] å ta form. Dette var en religiøs sekt sentrert rundt al-Hakim. Det var druserne som først henviste til al-Hakim som «hersker på Guds ordre», og det ble sagt at medlemmer av sekten adresserte bønner til al-Hakim som de regnet som «en manifestering av Gud i hans enhet».<ref>Mortimer, Edward, ''Faith and Power: The Politics of Islam'', Vintage Books, 1982, s. 49</ref>

Al-Hakim grunnla ''[[Dar Al-Hekma]]'' («kunnskapens hus») i 1004 med sitt store offentlige bibliotek. Der ble det undervist i [[filosofi]] og [[astronomi]] i tillegg til rent islamske studier av [[koranen]] og ''[[hadith]]''. Han fullførte [[moské]]en i [[Kairo]] som hans far begynte på, [[Al-Hakim-moskeen|Masjid al-Hakim]], viss offisielle navn er «Jami‘-u l-Anwar». Moskéen forfalt til ruiner og ble nøye restaurert til sin fordoms prakt for rundt 20 år siden av [[Mohammed Burhanuddin]].